I 2016 var det streik blant hotellansatte. Her sitter streikevaktene utenfor Grand hotell i Oslo.
Torstein Bøe / NTB scanpix
Arbeidstakerne bør ha lave forventninger
I dag starter lønnsforhandlingene i Spekter-området. Siden går det slag i slag nesten fra til adventstida. Frontfagene i industrien ble nylig enige med et nødskrik – 23 timer på overtid. Resultatet ble 1,7 prosent som ramme og 50 øre i flatt tillegg til alle. Nå forventes det av arbeidsgivere i hele landet at resultatet skal bli det samme i alle mulige sektorer og bransjer.
Men fagforeningene gir seg nok ikke uten sverdslag. Mange yrkesgrupper har hatt en ekstra tøff vår og sommer under koronapandemien. De forventer å få igjen for strevet.
Jeg vurderer streikefaren som større i privat sektor enn i offentlig sektor fordi de fleste vet at arbeidsgiver i offentlig sektor har lite å gi i år
Streiker vil det bli – men kortvarige
Forskningskoordinator i Fafo, Kristine Nergaard. (Foto: Fafo)
Spørsmålet er: Blir det en streikehøst?
– Tja, dette er risikabelt å spå … Jeg tror det blir et lønnsoppgjør med få konflikter, antakelig rekordlavt for et hovedoppgjør hvis vi ser på statistikken fra tidlig 1990-tall til i dag, sier Fafo-forsker og ekspert på lønnsforhandlinger, Kristine Nergaard.
– Men mange avtaler skal reforhandles, inkludert tema som ikke går på generelle lønnstillegg, så jeg ville nok tippe at det blir en streik eller to, framhever hun.
Even Bolstad, daglig leder i HR Norge, tror vi vil se flere streiker. Antall avtaler og antall parter er for mange til at streik kan unngås, mener han.
– Men jeg tror samtidig at eventuelle streiker kommer til å bli avsluttet uten at man får noe særlig mer enn det som ble Fellesforbundet til del. Dersom en eventuell streik går til lønnsnemnd er det helt usannsynlig at de får noe mer, sier HR Norge-lederen.
Kampen mellom de forskjellige arbeidstakergruppene kan derfor bli vel så tøff som drakampen mellom arbeidsgivere og arbeidstakere
Demonstrasjon av misnøye
Daglig leder i HR Norge, Even Bolstad. (Foto: HR Norge) 
– Hvilke av de resterende oppgjørene blir «tøffest» – altså der faren for konflikt er høy?
– Jeg vurderer streikefaren som større i privat sektor enn i offentlig sektor fordi de fleste vet at arbeidsgiver i offentlig sektor har lite å gi i år og at det vil være viktig for arbeidsgivere i offentlig sektor å signalisere at de følger frontfagramma, påpeker Nergaard.
Even Bolstad i HR Norge er ikke helt enig i den analysen. Han tror streikefaren er størst i offentlig sektor.
– Av de store forhandlingsområdene er det nok skjermet sektor hvor faren for streik er størst. Det virker som om sykepleierne har ambisjoner om å bruke goodwillen de har fått gjennom korona til å hente ut mer av lønnspotten, sier han.
– I tillegg har de skrudd opp forventningene hos sine egne. Det gjør det alltid vanskeligere å komme hjem med hva mange vil oppfatte som et magert oppgjør, tror Bolstad.
Nergaard viser til at forhandlingene i offentlig sektor er ganske samordnet slik at det er krevende å streike seg til noe mer enn det flertallet har akseptert.
– Eventuelle konflikter i offentlig sektor vil være mer demonstrasjon av misnøye enn store konflikter. Det vil si at de avsluttes raskt, enten ved enighet eller ved nemnd, sier Kristine Nergaard i Fafo.
Bolstad framhever at årets oppgjør kan vise seg å bli like mye en kamp mellom grupper av arbeidstakere som mellom arbeidsgivere og ansatte.
– Hvis noen skal få mer, må de antakelig sørge for at andre får mindre. Totalrammen til offentlig sektor blir neppe større enn frontoppgjøret, særlig siden både stat, kommune og Spekter-området var blant lønnsvinnerne i fjor. Kampen mellom de forskjellige arbeidstakergruppene kan derfor bli vel så tøff som drakampen mellom arbeidsgivere og arbeidstakere, sier HR Norge-leder Even Bolstad.
