Kari Sollien leder arbeidstakerorganisasjonen Akademikerne. Det er på tide at de som tar lang utdanning får lønn for strevet, mener hun.
Akademikerne
Små lønnsforskjeller mellom bachelor og doktor
Ingen land i Europa lønner nyutdannede i privat sektor bedre enn Norge, ifølge en ny undersøkelse.
Norske bachelorkandidater som gikk fra skolebenken til privat sektor fikk i snitt en startlønn på 456.000 kroner i fjor.
Det viser den ferske lønnsundersøkelsen til HR Norge, basert på lønnsdata fra Korn Ferry.
Der kommer det fram at norske bedrifter i privat sektor tilbyr de høyeste startlønningene i Europa, både på bachelor-, master,- og doktorgradsnivå.
Tyskland er en god nummer to. Der tjener nyansatte med bachelor, master og PhD henholdsvis 96 %, 98 % og 93 % av de norske.
Ifølge undersøkelsen er gapet derfra og ned til nummer tre på lista, Sverige, stort.
I broderlandet ligger lønnsnivået til de som kommer rett fra skolebenken på i underkant av 70 % av det norske.
Lenger syd, i for eksempel Spania, må nyansatte i privat sektor belage seg på å tjene omkring halvparten av det norske lønnsnivået, ifølge undersøkelsen.
Om undersøkelsen
Tallene er hentet fra Lønnsundersøkelsen 2019 som er en utvalgsundersøkelse fra privat sektor, hvor de største selskapene er overrepresentert. I tillegg til er startlønnen i disse selskapene typisk noe høyere enn i lønnsmarkedet totalt sett, med en viss overrepresentasjon økonomer, ingeniører og andre klassiske næringslivsutdanninger det er stor etterspørsel etter.
Små forskjeller
Nordmenn som har brukt noen ekstra år på skolebenken og kommer ut med mastergrad, starter i snitt med en lønn som ligger 30.000 kroner høyere enn de med bachelorgrad.
De som har gått enda lenger og oppnådd en doktorgrad, kan legge ytterligere 30.000.- på startlønnen, ifølge undersøkelsen.
«Som ikke er veldig mye, sett opp mot dem som velger å jobbe i stedet for å ta mer utdanning,» skriver HR Norge i en pressemelding.
– I Norge har vi en sammenpresset lønnsstruktur. Det betyr at høyt utdannet arbeidskraft er forholdsvis billig, som er en konsekvens av den norske modellen for lønnsdannelsen, sier leder for fagforeningen Akademikerne, Kari Sollien.
Akademikerne er arbeidstakerorganisasjonen med størst vekst de seneste årene. I fjor økte medlemstallet særlig på grunn av høyt utdannede i privat sektor.
– Når det er sagt mener vi at kompetanse skal lønne seg. Det er viktig for Norges verdiskaping og for å sikre tjenester av høy kvalitet, sier hun.
For å oppnå det legger organisasjonen hun leder ekstra innsats i å kjempe for lokale lønnsforhandlinger for sine medlemmer – i motsetning til resten av fagbevegelsen.
– Lokal lønnsdannelse gir rom for noe variasjon slik at virksomhetene kan skaffe seg og beholde nødvendig kompetanse, mener Sollien.
Får gevinst senere
Tallene i undersøkelsen viser likevel at utdanning lønner seg, selv om det kan ta noen år før man stikker av fra dem som velger kortere utdanningsløp.
«Gapet mellom utdanningsnivåene stiger til 50.000.- allerede andre året man er ute i arbeidslivet. Etter hvert vil de med lengre utdanning naturlig oftere få tilbud om mer ansvarsfulle stillinger og dermed stikke ytterligere av fra kolleger med kortere utdanning i bunn,» skriver HR Norge i pressemeldingen.
Offentlig sektor henger etter
De små forskjellene mellom utdanningsnivåene er også til stede i offentlig sektor, men der ligger det generelle lønnsnivået langt etter privat sektor.
Derfor har fagforeningen Unio, som er den største arbeidstakerorganisasjonen for høyere utdannede, krevd at deres grupper må prioriteres i årets lønnsoppgjør.
– Utdanning er ofte ikke så lønnsomt i Norge. I våre grupper har mange negativ avkastning av å ta høyere utdanning, sier Unio-leder Ragnhild Lied.
– Store grupper, som lærere, politifolk, sykepleiere og akademikere, er ikke akkurat overbetalt. Vi ligger langt etter privat sektor, slår hun fast.
