Tror varslingserstatningene vil øke

I går vedtok et enstemmig Stortinget med ett eneste unntak de nye reglene for varsling i arbeidsmiljøloven.

Birthe Eriksen har fulgt debatten helt fram til mål. Hun var også medlem av det regjeringsoppnevnte Varslingsutvalget, som i mars 2018 leverte «Varsling – verdier og vern — Varslingsutvalgets utredning og har tatt doktorgrad arbeidstakers rett til å varsle om kritikkverdige forhold.

«Det blir enklere å avdekke avvik mellom lovens krav til arbeidsgiver og behandlingen arbeidstaker utsettes for»

Økt forståelse

Eriksen mener lovendringene Stortinget har vedtatt gjenspeiler en økt forståelse for risikoen arbeidstaker kan utsettes for ved varsling og for hvordan en gjengjeldelsesprosess overfor en arbeidstaker som har varslet typisk utvikler seg.

– Disse, ofte langvarige organisasjonspsykologiske prosessene var noe lovutvalget brukte mye tid på – og koblingen mellom jussen og psykologien i disse fikk mye plass i varslingsutvalgets utredning.

Flere saker, høyere erstatning

I dag ligger nivået på oppreisningserstatninger i størrelsesorden 100.000 – 200.000 kroner.

– Jeg tror at nivået vil gå noe opp som følge av den økte kunnskapen om konsekvensene av å bli utsatt for langvarige og ofte alvorlig skadevoldende gjengjeldelsesprosesser og de signalene lovgiver nå sender. Innføring av et objektivt ansvar også for økonomisk tap, vil også gjøre det noe lettere å nå frem med erstatningskrav for blant annet inntektstap og menerstatning, sier Eriksen.

Hun tror også det nye regelverket vil føre til noen flere saker til domstolene fremover.

Varslere blir varig uføre

Eriksen ser også en utvikling der det allerede er blitt flere saker der varslere har blitt varig uføre og dermed vil ha grunnlag for store erstatningskrav.

– Jeg tror vi vil komme til å se en rekke saker fremover som vil handle om langtidsvirkninger av at arbeidstakere har blitt stående lenge i gjengjeldelsesprosesser som har endt opp i alvorlig helseskade og utstøtelse fra arbeidslivet. Disse sakene vil teste de lovendringene og de signalene som nå sendes fra lovgivers side.

Enklere å avdekke

Eriksen mener klarere regler for hva gjengjeldelse er også vil bidra til «bedre knagger å henge bevisføringen på.»

I tillegg kommer en klargjøring av arbeidsgivers aktivitetsplikt ved mottak av et varsel og av kravene til varslingsrutiner.

– Dette gjør at det blir enklere å avdekke avvik mellom lovens krav til arbeidsgiver og den behandlingen arbeidstaker utsettes for.

Tror ombud kommer

Stortinget sa som ventet nei til et eget varslingsombud, her sikret regjeringspartiene flertall.

– Personlig beklager jeg at Stortinget ikke ønsket å utrede en slik ordning nærmere. Det ser ikke ut som man helt har forstått at håndtering av selve varselet og rettsvernet til varsleren er to helt ulike sider som skal sikres ivaretatt. Det virker ikke som om man har forstått begrensningene i Arbeidstilsynets rolle og mandat, sier Eriksen.

LES MER | Varslingsklienter på selvmordets rand

Hun mener det fortsatt er uklart hva som ligger i forventningen om at Arbeidstilsynet bedre skal ivareta varslere.

– Det er synd og alvorlig, men personlig tror jeg at et uavhengig varslingsombud vil tvinge seg frem etter hvert som EU-landene implementerer det nye EU-direktivet om varsling.

Spesialister gjør en bedre jobb

Mark Worth leder European Centre for Whistleblower Rights, med hovedkontor i Berlin. Han er advokat og journalist og regnes som en av verdens ledende eksperter på varslingspolitikk og -praksis.

Han er blant annet grunnlegger av varslingsprogrammet til Transparency International og har også arbeidet som forsker og konsulent for FN, EU-kommisjonen og OECD.

Overfor Dagens Perspektiv oppsummerer han sine erfaringer fra Europa og resten av verden slik:

– Land som har et spesialisert varslingskontor har bedre systemer for rapportering, bedre oppfølging av varslingssaker, mer dyktige og spesialiserte ansatte, mer komplett statistikk og offentlig informasjon.  

Worth mener også slike spesialistkontorer har «bedre muligheter til å identifisere og reparere svakheter i varslingslovverket».

Balanserer hensynene

Debatten i Stortinget i går varte i overkant av en time:

– Høyre mener forslagene vi går inn for på en god måte balanserer hensynet til både varsler og den det varsles om, sa Heidi Nordby Lunde.

Foto

Arbeidsminister Anniken Hauglie forsvarte hvorfor regjeringen – og i går også Stortinget – sier nei til varslingsombud. Foto: NTB scanpix

Arbeidsminister Anniken Hauglie var også på talerstolen for å svare for hvorfor ikke et varslingsombud er aktuelt:

– Regjeringen mener det beste vil være å satse videre på Arbeidstilsynet framfor å opprette et nytt offentlig organ. Det er også viktig å huske at det som lå i utvalgets forslag, heller ikke var et ombud med beslutningskompetanse, men et ombud som man kunne søke råd og veiledning hos, ikke et ombud som førte saken videre, sa statsråden.

LES MER | Her kan du se og høre debatten i Stortinget om varslingsreglene