Språkbarrieren er den høyeste

Under et møte med toppsjefene i store, norske bedrifter denne uka, oppfordret regjeringen flere næringslivsledere til å delta i dugnaden for å få flere «som kanskje ikke har en strøken CV» inn i arbeidslivet.

– Myndighetene stiller opp med kvalifiseringstiltak, kompetanseheving og bistand til bedriftene som ansetter, men vi har ingen jobber å dele ut til folk, sa arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie.

Statsminister Erna Solberg luftet under samme møte sin bekymring over at én av seks mellom 25 og 54 år ikke er i arbeid. Særlig blant unge har andelen som faller utenfor økt.

Samtidig viser en ny analyse utført av Proba samfunnsanalyse at to av tre bedrifter i NHO ikke har rekruttert personer som har ekstra behov for oppfølging eller tilrettelegging.

Årsakene er mange.

Spørreundersøkelsen viser imidlertid at det generelt er vanskeligere for bedriftene å inkludere personer med svake norskferdigheter enn personer med manglende kompetanse, utdanning eller helseutfordringer.

Det kommer blant annet frem at selv om mange bedrifter er villige til å gi personer med svake norskferdigheter en sjanse, overlates kandidatene til seg selv i å finne løsninger og tiltak for å forbedre språket.

Da faller de fort ut igjen.

Derfor etterlyser flere av informantene i Proba-analysen «en mer systematisk tilnærming» i formidlingen av kandidater som sliter med språket.

De lanserer blant annet ideen om å utvikle bransjespesifikke kurs hvor bedriftene kan kjøpe plasser – og hvor arbeidstakere bruker av fritida for å delta.

– Bedriftene spiller en viktig rolle i inkluderingsdugnaden og de vil gjerne bidra, men vi må sørge for at både bedriftene som ønsker å inkludere og den enkelte som trenger jobb får god bistand, sier arbeidslivsdirektør Nina Melsom i NHO.

Nestleder i LOs samfunnspolitiske avdeling, Liv Sannes, er ikke overrasket over at språkbarrieren oppfattes som ekstra vanskelig å håndtere.

– Høye effektivitetskrav i det norske arbeidslivet betyr imidlertid at arbeidstakerne må ha et visst minimumsnivå i norskferdigheter, og det er viktig at inkluderingen i arbeidslivet kombineres med kursing i norsk for dem som har svake norskferdigheter, skriver hun i en e-post.

Hun skriver også at LO generelt stiller seg positiv til bransjespesifikke tiltak, slik NHO foreslår. Mer spissing mot enkeltbransjer er også sentral i den nyforhandlede IA-avtalen.

– Det kan være stor variasjon i hvilke utfordringer ulike deler av arbeidslivet står ovenfor, og dermed også i hvilke virkemidler som er best egnet for å løse utfordringene, sier Sannes.