Selv på områder der kvinner er i flertall blant doktorandene, for eksempel innenfor helsefag, er det flest menn som går videre i forskerkarrieren mot toppnivå.
Piksel | Dreamstime.com
Slik skal akademia få flere kvinner i toppen
Kvinneandelen blant norske professorer ligger på rundt 31 prosent. Forskningsrådet mener utviklingen går for sakte og har nå satt ned en rekke retningslinjer for å få fart på utviklingen.
Selv om Norge generelt gjør det bra på likestilling, gjenstår en god del innen forskning og innovasjon dersom vi skal være med i toppsjiktet i Europa.
– Selv om vi får stadig flere norske kvinnelige forskere, går utviklingen for tregt, særlig på toppstillingene som for eksempel professor. Dette må vi gjøre noe med, og Forskningsrådets nye retningslinjer for kjønnsbalanse og kjønnsperspektiver skal bidra til dette, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø til Forskningsrådet.
Mannsdominert rekrutering
De to store utfordringene når det gjelder kjønnsbalanse innen norsk forskning og innovasjon handler om at rekrutteringen opp mot toppnivået fortsatt er mannsdominert og at utjevningen går langsomt. Den andre er at mange fag, profesjoner og spesialiseringer i stor grad er kjønnsdelte.
Særlig innenfor matematikk og naturvitenskap er kvinneandelen på toppnivå lav, sammenliknet med andelen på lavere nivåer.
Selv på områder der kvinner er i flertall blant doktorandene, for eksempel innenfor helsefag, er det flest menn som går videre i forskerkarrieren mot toppnivå.
Forskningsrådet skal være en pådriver for kjønnsbalanse og kunnskap om kjønnsperspektiver i forskning og innovasjon
I de nye retningslinjene lanserer Forskningsrådet en rekke tiltak for å øke kvinneandelen blant toppforskere, gi mer likestilte karriereløp for kvinner og menn, skape jevnere kjønnsfordeling i fag og profesjoner og større mangfold i forskningens innhold.
– Forskningsrådet skal være en pådriver for kjønnsbalanse og kunnskap om kjønnsperspektiver i forskning og innovasjon. Disse retningslinjene er et nytt kapittel i det viktige arbeidet for å øke kvinneandelen i toppen i forskningen, sier administrerende direktør i Forskningsrådet John-Arne Røttingen i en pressemelding.
Noen av retningslinjene:
-
Innføre kurs for ansatte og involverte i våre søknadsprosesser for å styrke kunnskap om og få bedre håndtering av bevisste eller ubevisste fordommer knyttet til kjønn eller andre faktorer.
-
Identifisere områder med særlig behov for å styrke kjønnsdimensjonen i forskning og innovasjonsinnhold (for eksempel innenfor teknologi, helse, miljø) og iverksette målrettede tiltak med egne satsinger på feltet.
-
Innføre ekstra finansiering i tillegg til utsettelse for forskere som har foreldrepermisjon i finansieringsperioden.
-
Bidra til at institusjonene legger til rette for karriereutvikling og konkrete tiltak for balanse mellom arbeid og privatliv.
-
Kreve at institusjonene nominerer like mange kvinner og menn til Forskningsrådets priser og at utvelgelsesmetode og tildeling resulterer i balansert kjønnsfordeling.
-
Analysere barrierer og utvikle tiltak for å øke kvinneandelen i innovasjonsprosjekter i næringslivet.
-
Kilde: Policy for kjønnsbalanse og kjønnsperspektiver i forskning og innovasjon
Minst 40 prosent kvinner
Det skal blant annet utvikles ny kunnskap om hva som vil øke kvinneandelen i forskning i næringslivet. I tillegg skal det kreves planer og rapportering for å fremme god kjønnsbalanse og karriereutvikling i senterordninger og større prosjekter.
Et nytt krav i senterutlysninger er spesielt aktuelt for forskningsinstitusjoner som planlegger å sende søknader til Sentre for fremragende forskning (SFF) høsten 2020. Sentrene for fremragende forskning driver langsiktig forskningsinnsats på høyt internasjonalt nivå, men har kun 26 prosent kvinnelige senterledere.
Kravet innebærer at institusjoner som sender inn fem eller flere søknader til SFF må ha minst 40 prosent kvinnelige prosjektledere blant søkerne. For å tilfredsstille kravet, må en kvinne være planlagt som leder i minst halvparten av senterperioden.
Forskningsrådet vil be institusjonene redegjøre samlet for sine søknader og kjønnsbalansen i disse.
– Kravet til institusjoner med mange SFF-søknader skal bidra til å øke kvinneandelen i de norske toppmiljøene. Det er viktig at institusjonene tar sin del av ansvaret for å bedre kjønnsbalansen blant prosjektledere for SFF, sier Røttingen.
SFF-ene vil fremdeles velges ut etter vitenskapelig kvalitet og vitenskapelige gjennombrudd. Dette gjelder både den planlagte forskningen og for senterleders tidligere forskning.
-
Eksellenssatsinger
-
Næringslivet
-
Livsfasetilpasset karrierepolitikk
-
Kjønnsperspektiver
-
Kompetanse og kvalitet internt i Forskningsrådet
