Riksadvokaten vil ha strengere straff for arbeidslivskriminelle

Mens politikerne, partene i arbeidslivet og tenketankene fortsatt «krangler» om hvor stort omfanget av arbeidskriminalitet egentlig er her i landet, mener riksadvokaten at denne type diskusjon er uinteressant.

– Vi oppfatter dette som et stort problem. Det er mer enn nok å ta fatt i der ute. Jeg skulle ønske at man brukte mer krefter på å diskutere gode tiltak enn i hvilken retning dette går, var hans klare budskap til konferansen «Arbeidslivskriminalitet 2.0?» som Fagforbundet og Norsk Tjenestemannslag arrangerte.

Tor-Aksel Busch som har vært riksadvokat i over 20 år, leverte en virkelighetsbeskrivelse som neppe noen kan stille spørsmål ved fordi den var basert på konkrete erfaringer fra både etterforskning og domsavsigelser.

Dagens regelverk for dårlig

Han var meget klar på at «dagens regelverk ikke er tilpasset situasjonen vi står oppe i»:

– Det er fare for at lovgivningen i dag ikke godt nok gjenspeiler skadevirkningen arbeidskriminalitet har for samfunnet. Og det er kanskje mer enn en fare, sa Busch.

Han mener at strengere straffebestemmelser ved for eksempel etablering av proforma-selskap og bruk av stråmenn kan være veien å gå.

– Vi har så langt ikke vært flinke nok til å få fram straffeverdigheten og skadepotensialet som arbeidslivskriminaliteten har i seg. Så da kan det hende at vi må innrette straffebestemmelsene mer i den retning, varslet riksadvokaten.

Tor-Aksel Busch foreslo også å ta tak i saker «hvor vi ikke trenger å gå så dypt, men hvor vi kan kjøre større volum. Kanskje vi burde ha en mer summarisk etterforskning, spurte han retorisk.

– Straff skal jo ikke forbrukes, men den skal brukes klokt, poengterte Busch.

– Ta fra de kriminelle utbyttet!

Riksadvokaten kom også med selvkritikk – når det gjelder inndragning av profitt fra kriminell virksomhet.

– Vi er for dårlige til å ta fra de kriminelle verdier. Penger er jo drivkraften i det hele.

– I et samfunn som det norske, hvor vi nå etter hvert måler hverandre utelukkende i penger, så er jo penger en sterkere drivkraft enn noen gang, påpekte Tor-Aksel Busch.

– Men det finnes muligheter i systemet for å frata utbyttet fra straffbare handlinger, understreket riksadvokaten.

Forebygging alene ikke nok

Foredraget hans handlet om den reaktive innsatsen mot arbeidslivskriminalitet, altså når lovbruddene allerede er skjedd. Busch fremhevet at innsatsen mot a-krim må skje på to spor, den forebyggende og altså den reaktive.

– Det er ingen tvil om at innenfor politiet, så skal forebygging være primærstrategi, men man kan ikke forebygge dette problemet vekk. Det går ikke.

Riksadvokaten snakket derfor varmt om en «troverdig reaktiv innsats som viser at det er en kalkulert risiko du tar hvis du begir deg inn i dette området – med lang straff til følge». Denne reaktive innsatsen skal innebære oppklaring, en saksbehandling som ikke er for lang, kvalitet i oppgaveløsningen og en adekvat reaksjon, forklarte han.

Stigende uro

Busch gikk tilbake til 2012 hvor påtalemyndigheten «med stigende uro så hva som var situasjonen i norsk arbeidsliv – ytret av ulike stemmer».

– Deres felles budskap var: hvis det ikke skjer noe nå, så vil det i løpet av de neste ti år nesten ikke være noen seriøse aktører igjen i næringslivet. Og dette bekymret oss.

Bildet som ble tegnet, var en slags overbygging rundt arbeidslivskriminalitet som blant annet omfattet:

• kriminalitet knyttet til skatt og avgifter

• trygdesvindel

• vold og trusler

• narkotikahandel

• sosial dumping

• menneskesmugling

• falsk identitet og falsk dokumentasjon

• og en «total neglisjering av regelverket for helse, miljø og sikkerhet»

– Vi kunne ikke sitte rolig og se på. Bekjempelsen av dette er et ansvar som hviler på oss alle. Det er bare ved å få bukt med straffefriheten at vi kan komme videre i vårt oppgjør med denne type kriminalitet, oppfordret Busch.

Stråmenn og digital kriminalitet

Seks-syv år senere ser riksadvokaten at virksomheter i økende grad ønsker å fremstå som lovlydige, og at det brukes stråmenn som skalkeskjul for kriminalitet som gjør etterforskningen vanskeligere.

Identitetstyveri, dokumentforfalskning og den digitale kriminaliteten utgjør en økende del av trusselbildet hvor særlig nye betalingstjenester er sentrale.

– Disse er utrolig vanskelig å følge og gjør for eksempel hvitvasking av penger og overføringer til utlandet vanskeligere å spore, fortalte Tor-Aksel Busch og fortsatte:

– Vi hører jo om aktører fra andre land som til sin store overraskelse skjønner at hvis man sender inn noen skjemaer med litt ulik validitet til den norske stat, så kan det strømme penger tilbake.

Konkursgjengangere

Han siterte fra rapporten til Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter mot arbeidslivskriminalitet som viser at «en liten gruppe personer med ledende roller i arbeidslivet kan knyttes til et stort omfang straffbare forhold». Den viser også at det finnes dobbelt så mange tilfeller av økonomisk kriminalitet hos personer som er konkursgjengangere, sammenlignet med dem uten konkurshistorikk.

– Sannsynligheten for at de som driver med kriminalitet også fortsetter med kriminalitet, den er ganske stor, men de benytter seg altså i økende grad av stråmenn, understreket riksadvokaten.

Bør gå etter de store

Busch trakk også fram en fersk pressemelding fra Økokrims sjef, Trond Eirik Schea, etter arrestasjon av åtte personer som er mistenkt for økonomisk kriminalitet:

«Det viktigste er ikke at politiet etterforsker flest mulig a-krim-saker, men at det angriper problemet smart – gjennom forebygging og godt samarbeid mellom etatene, næringsliv og arbeidslivsorganisasjonen», skrev Schea.

– Og jeg er helt enig med ham. Politiet må etterforske de mest alvorlige lovbruddene og straffeforfølge dem. Det er viktig å gå etter dem som har ledende roller og ta profitten fra bakmennene, sa Tor-Aksel Busch som også pekte på informasjonsdeling mellom etatene som et problem, på grunn av taushetsplikten.

Han likte heller ikke den «asymmetriske ressurstilgangen til de ulike tilsynsetatene» slik han uttrykte det.

Riksadvokaten lovet at statsadvokatene skal ta mer aktiv del i politiets behandling av sakene «og få mer fart på inndragningene».

Busch etterlyste også mer kunnskap og forskning om arbeidslivskriminalitet.

– Vi må i mindre grad bli hendelsesstyrt og mer kunnskapsstyrt. Vi må i større grad vite noe, for i større grad å kunne iverksette tiltak riktig, mente han.

Etterlyser mer kunnskap og forskning …

Mer forskning og faktaproduksjon om arbeidslivskriminalitet var nettopp det som Fagforbundets leder Mette Nord hadde etterlyst da hun snakket om sosial dumping som i økende grad griper om seg også i offentlig sektor.

– Et økende antall arbeidsgivere ser på sosial dumping som en forretningsmodell, også i velferdssektoren. Det fordi den i liten grad får konsekvenser, påpekte forbundslederen.

– Dagens tilsyn og kontroll med arbeidsmarkedet tilrettelegger for systemsvikt. Lover uten effektiv kontroll har ingen funksjon, mente hun.

… og en nasjonal modell

Hun etterlyste en nasjonal modell for å hindre sosial dumping og viste til en rekke gode initiativer fra ulike kommuner.

– Men det er neppe særlig samfunnsøkonomisk klokt at hvert nes og hver knaus i dette landet må etablere egne tiltak og egne kontrollregimer for å holde arbeidsmarkedskriminaliteten unna, poengterte Mette Nord.