Et stort flertall av de ansatte i politiet mener at Nærpolitireformen gjør etaten mindre tilgjengelig for folk flest.
Heiko Junge / NTB scanpix
Politifolk totalslakter politireformen
En omfattende spørreundersøkelse avslører vidstrakt skepsis blant politifolk til regjeringens gigantreform. En forskerduo anbefaler politikerne å døpe om reformen og droppe målsetningen om like tjenester over hele landet.
Tre år etter at regjeringen Solberg startet tidenes største omlegging av politietaten her til lands, tyder mye på dyp splittelse mellom bemanning og toppledelse i politietaten.
Et stort flertall av de ansatte i politi-Norge aner ikke hvordan den pågående politireformen kan gi bedre tjenester, men jo høyere opp i systemet man er, desto mer positiv er man til reformen. Det viser en ny forskningsrapport som ble lagt frem torsdag.
«Reformen er lite forankret i politiet, og bygger i begrenset grad på den kompetansen som politiet har,» skrives det i rapporten som er finansiert av forskningsmidler fra Difi.
4495 politifolk har svart på spørreundersøkelsen, som er gjennomført av professor ved BI og Politihøgskolen, Cathrine Filstad, og ledelsesprofessor Tom Karp.
Fremgangsmåten for å nå en rekke av hovedsatsingene i reformen gis det glatte lag av de som skal gjennomføre omleggingen.
Samtidig viser rapporten at nesten ingen av de spurte har tro på målet om ett politi med tilnærmet like tjenester over hele landet.
Og nesten ingen av de spurte har tro på at reformen gir bedre ressursutnyttelse.
Undersøkelsen viser at ansatte og førstelinjeledere er nokså samstemte om hvordan reformen vil slå ut, mens ledere med personalansvar, som sitter nærmere direktoratet og politisk ledelse, er langt mer positive.
Eksempelvis svarer henholdsvis 43,7 og 43,8 prosent av ansatte og førstelinjeledere at de er svært uenig eller uenig i påstanden om at reformen vil møte fremtidens utfordringer. Kun én av fire ledere med personalansvar er av samme oppfatning.
«Resultatet er at de fleste i politiet ikke opplever at reformen er hverken motiverende eller at den gir nødvendig mening og dermed nødvendig legitimitet som er avgjørende for at den skal lykkes,» skriver forskerne.
De har fremmet fire anbefalinger for «å få reformen på rett spor».
Anbefalingene inkluderer at politikerne forlater begrepet «nærpolitireform», fordi den praktiske konsekvensen av omleggingene helt tydelig er sentralisering med større og sterkere fagmiljøer heller enn økt tilgjengelighet i distriktene.
Samtidig mener forskerne at målsetningen om et enhetlig politi som leverer tilnærmet like tjenester i hele landet må revurderes fordi «det er nødvendig med lokale tilpasninger, prioriteringer, ansvar og myndighet.»
Ikke overrasket
Politiets Fellesforbund (PF), som organiserer desidert flest ansatte i politiet, er ikke overrasket over funnene. Leder av Politiets Fellesforbund, Sigve Bolstad, kjenner igjen forskernes resultater i tilbakemeldingene hans medlemmer kommer med. Terje Bendiksby / NTB scanpix
– Slik det ser ut nå er reformen på vei i feil retning, sier PF-leder Sigve Bolstad.
– Dette er tilbakemeldingen vi har fått altfor lenge nå, og Politidirektoratet er godt på overtid når det kommer til å lytte til de tillitsvalgte og lederne i politiet. Vi har, tross alt, alle et endelig og felles mål om å ha et best mulig politi, sier han.
PF-lederen peker først og fremst på manglende ressurser. Han etterlyser politisk vilje til å lytte til tilbakemeldingene.
– For å lykkes med reformen må politikerne sørge for at politiet har nok ressurser med kvalitet og kompetanse i det ytterste leddet. Svarene fra spørreundersøkelsen tyder dessverre på at det motsatte er opplevd blant våre ansatte nå, sier Bolstad.
Svarene i undersøkelsen er også i tråd med tilbakemeldingene medlemmene i PF har kommet med, opplyser organisasjonen. – Dessverre fikk vi rett i våre bekymringer, sier Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum. Han er ikke overrasket over resultatene av forskningsprosjektet. (Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Scanpix)
– Det er mye godt ved politireformen, intensjonene er det ikke noe i veien med, men pengene strekker ikke til. For mange ting har blitt rullet ut på en gang. For eksempel så skal ny samhandling på plass, det skal økes i investeringer, vedlikehold skal ivaretas, i tillegg til at det skal digitaliseres ytterligere. Og samtidig med disse tingene, skal også utgifter til både økt kompetanse og kunnskap økes. Reformen er rett og slett både underfinansiert og lite strategisk, sier Bolstad.
Bolstad høster støtte i Senterpartiet. Partileder Trygve Slagsvold Vedum har gått først i rekken av reformkritikerne.
– Dette er sterke tall. Det er en slakt av reformen. Tydeligere tilbakemelding kan man ikke få, mener han.
Han stiller seg bak forskernes anbefalinger.
– Omstillinger er krevende, så man skal selvfølgelig ikke bruke for mye tid på det. Men denne reformen har blitt hastet gjennom. Regjeringen brukte heller ikke ressurser til selve reformen. Man la til grunnlag at det skulle spares. Men en så stor omlegging er kjempedyr! Sier Vedum.
Han er uenige i flere av hovedgrepene i reformen, og omtaler bruken av «nærpoliti»-begrepet som «ren sminke».
– Alle skjønner jo at politiet må ha spesialiserte enheter for å bekjempe nettovergrep og dataangrep. Men man trenger også folk som har lokalkunnskap og kjenner lokale forhold, sier Sp-lederen.
– Noe av det viktigste forebyggede politiarbeidet er ikke nødvendigvis skolebesøk, men alle hverdagsmøtene mellom politi og sivilt samfunn. Og det mister man når det blir sentralisert.
