Pensjons-forskjeller kan utjevnes med «uføretrygd light»

Med enigheten om tjenestepensjoner i offentlig sektor i 2018 ble de brede strøkene i den utvidede pensjonsreformen fullført.

Men de pensjonspolitiske kampene er langt fra over.

For eksempel har justeringen av levealder i det nye pensjonssystemet høstet mye kritikk fordi den ikke tar hensyn til ulikheter mellom yrkesgrupper eller de sosiale og økonomiske forutsetningene til ulike grupper.

Å fjerne eller endre måten dette er gjort på, løser imidlertid ingenting.

Det skriver forskerne Jon M. Hippe ved Fafo og Axel West Pedersen ved Institutt for samfunnsforskning i et nytt notat om politiske veivalg etter pensjonsreformen.

Rapporten er laget på oppdrag for El og IT Forbundet.

Forskerduoen anerkjenner at det ofte er stor forskjell mellom den forventede levealderen og de reelle mulighetene folk har til å jobbe lenge.

Eksempelvis vil det være mer krevende for arbeidere med fysisk tunge arbeidsoppgaver å stå lenge i yrket, sammenliknet med en kontorarbeider. Derav fagbevegelsens uttrykk «slitere», som gjerne brukes om de med lang fartstid i for eksempel rengjøringsbransjen.

Men i stedet for å endre selve aldersjusteringen, mener forskerne at det er flere alternative tiltak som kan bøte på uheldig pensjonsfordeling, som i stor grad belønner de som makter å stå lenger i jobb – uavhengig av yrke.

De peker særlig på fire tiltak de mener bør være aktuelle for politikere og fagbevegelsen i årene som kommer:

• Høyere opptjening, tidligere uttak. Et alternativ er å innføre høyere opptjeningsprosent og lavere uttaksalder for utvalget yrker med spesielt tungt arbeidsmiljø.
  
  Status: Dette vil være svært vanskelig å gjennomføre politisk, fordi det vil være uenighet om hvilke yrker som eventuelt skal inn i ordningen.

• «Uføretrygd light». En utvidelse av uføreordningen kalt «uføretrygd light» er også et alternativ. Denne kan åpne for en tidligpensjon som tildeles etter en individuell vurdering til personer som har svekket helse, men som ikke kvalifiserer til uføretrygd etter vanlige kriterier.
  
  Status: En liknende ordning, kalt «alderssvekkelse» eksisterte før AFP ble innført i 1998. Hovedargumentet for å skrote ordningen lå i at den kunne oppfattes som en uverdig avgang fra arbeidslivet. I Danmark diskuteres tidligpensjon etter «individuell medisinsk vurdering».

• Selvselektering. Et generelt tidligpensjonstillegg som bare utbetales til de som helt eller delvis slutter i arbeid mellom 62 og 67 år. Bryter med prinsippet om nøytralt uttak, men med beskjedne supplement er risikoen for misbruk lav. Baseres på frivillighet – ingen legeerklæring nødvendig. Kan bygges inn i folketrygden.
  
  Status: Våren 2018 inngikk partene i både privat og offentlig sektor slike avtaler. Ordningen i offentlig sektor er svært beskjeden – og midlertidig.

• Premiering av utholdenhet. Premiering av lange yrkeskarrierer er mulig, ved å innføre en flat komponent i pensjonsopptjeningen. Dette vil også bidra til bedre utjevning mellom høyt- og lavlønnsgrupper og motvirke tendensen til omfordeling som favoriserer høyt utdannede med høy forventet levealder.