1.januar 2020 trer det nye regelverket for varsling i arbeidslivet i kraft.
Andrii Yalanskyi | Dreamstime.com
Nye rutiner skal gi bedre håndtering av varsler
Fredag 21. juni vedtok regjeringen i statsråd at de nye varslingsreglene i Arbeidsmiljøloven skal gjelde fra 1. januar 2020 – se egen faktaboks.
Tre årsverk i dag
– Vi jobber med den endelige organiseringen, den er ikke klar, sier seniorrådgiver Torunn Meosli i Arbeidstilsynet i Bodø.
Seniorrådgiver Torunn Meosli i Arbeidstilsynet er en av tre i Arbeidstilsynet som i dag arbeider heltid med varslingsveiledning. 
Hun utgjør ett av tre årsverk øremerket arbeidet med varsling i dagens organisasjon. Meosli er tilknyttet Arbeidstilsynets svartjeneste, der det meste av veiledningen foregår. De to andre sitter i Stavanger og Trondheim og arbeider blant annet med samordning av offentlige myndigheters håndtering av varsling og kommunikasjon.
Mer enn 1.000 henvendelser
Meosli har 17 kolleger i Svartjenesten som i det daglige jobber med veiledning i arbeidsmiljøloven, inkludert varslingsreglene. I tillegg kommer koordinator og jurister i Direktoratet for Arbeidstilsynet som også er knyttet til fagområdet.
I fjor mottok svartjenesten mer enn 1.000 henvendelser om varsling.
– Samtalene kan vare fra 20-30 minutter opp til halvannen time. Noen tar også kontakt med oss flere ganger, sier Meosli.
Inspektørene i Arbeidstilsynet driver også med noe veiledning knyttet til varsling.
Stortinget vedtok 5. juni det nye regelverket. Stortinget sa samtidig nei til et eget varslingsombud:
– Regjeringen mener det beste vil være å satse videre på Arbeidstilsynet framfor å opprette et nytt offentlig organ, sa arbeidsminister Anniken Hauglie i forbindelse med debatten i Stortinget.
Om Arbeidstilsynets forsterkede rolle som rådgiver og veileder i varslingssaker også vil bety mer ressurser, er foreløpig uavklart. Den interne kompetansen skal uansett heves.
Nasjonal veileder
Sammen med partene i arbeidslivet jobber Arbeidstilsynet nå med en nasjonal varslingsveileder.
– Målet er å sette virksomhetene i stand til å lage gode interne rutiner for varsling, og derigjennom bedre håndteringen av varsling. Det skal utarbeides en egen rutineguide, forklarer Meosli.
Siden oktober 2018 har Arbeidstilsynet arrangert seminarer om varsling for arbeidsgivere og dette arbeidet skal fortsette. Hensikten med seminarene er å øke deltagernes kunnskap om varsling av kritikkverdige forhold og prinsipper for god håndtering av varsling.
LES MER | Tror varslingserstatningene vil øke
Viktige punkter
Slik beskriver Arbeidstilsynet sin egen rolle:
-
Gi enhetlig veiledning til varslere, virksomheter og alle andre målgrupper om varslingsreglene, rutiner for varsling, forbudet mot gjengjeldelse og andre temaer knyttet til varsling.
-
Veilede arbeidstakere slik at de kan ta en kvalifisert avgjørelse på om eller hvordan de skal gå videre med et varsel.
-
Veilede arbeidsgivere slik at de kan håndtere innholdet i et varsel og arbeidstaker i henhold til arbeidsmiljøregelverket og derigjennom bidra til en god behandling av saken.
-
Veilede offentlige myndigheter i deres rolle som varslingsmottaker, om prinsipper for mottak og oppfølging av varsler i offentlige myndigheter og veilede varslere som blir henvist fra andre myndigheter.
Oppdaterer informasjon
Innen det nye regelverket trer i kraft skal også nettsidene om varsling oppdateres. De er tilpasset dagens regelverk.
Endringene er flere, her de viktigste:
-
Arbeidsmiljøloven formål er utvidet med å «legge til rette for et godt ytringsklima i virksomheten»
-
«Kritikkverdige forhold» gis med eksempler som «a) fare for liv eller helse b) fare for klima eller miljø c) korrupsjon eller annen økonomisk kriminalitet d) myndighetsmisbruk e) uforsvarlig arbeidsmiljø og f) brudd på personopplysningssikkerheten».
-
Fremgangsmåten ved varsling er tydeliggjort ved at arbeidstaker alltid kan varsle internt, eksternt til en offentlig tilsynsmyndighet eller en annen offentlig myndighet, eller eksternt til media eller offentligheten for øvrig.
-
Arbeidsgivers aktivitetsplikt ved varsling er tydeliggjort: Varselet skal undersøkes tilstrekkelig innen «rimelig tid», varsler skal sikres «et fullt forsvarlig arbeidsmiljø» og – dersom det er nødvendig – «sørge for tiltak som er egnet til å forebygge gjengjeldelse.»
-
Med gjengjeldelse «menes enhver ugunstig handling, praksis eller unnlatelse som er en følge av eller en reaksjon på at arbeidstaker har varslet, for eksempel a) trusler, trakassering, usaklig forskjellsbehandling, sosial ekskludering eller annen utilbørlig opptreden b) advarsel, endring i arbeidsoppgaver, omplassering eller degradering c) suspensjon, oppsigelse, avskjed eller ordensstraff»
Kilde: stortinget.no
