– Norge utdanner kanskje for mange klassiske naturvitere uansett hva man måtte mene om deres betydning fremover, sier Abelia-sjef, Håkon Haugli.
Gorm Kallestad / NTB scanpix
Arbeidsgivere vil ikke ha naturvitere og realister
Nesten en firedel av arbeidsgivere som har ansatt noen med utdanning innen naturfag eller realfag, sier de kjenner fagområdet dårlig.
Det viser en ny arbeidsgiverundersøkelse fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) , som ble presentert onsdag.
Abelia-sjef Håkon Haugli mener dette viser at utdanningsinstitusjonene i større grad må tilpasse seg arbeidsgivers behov.
– Hvis du har et begrenset utvalgt av kvalitetskjoler som du har muligheten til å kjøpe, er naturvitere den kjolen som ikke blir kjøpt, sier han.
NIFU-forsker Liv Anne Støren mener at real- og naturfagutdanningene må bli mer kjent og trolig mer arbeidslivsrelevante.
Et tankekors
At arbeidsgivere foretrekker teknologer istedenfor naturvitere er et tankekors. Abelia-sjefen mener at utdanningsinstitusjonene ikke «evner» å endre utdanningen til å møte arbeidsgivernes behov.
– Vi utdanner for få teknologer med spisskompetanse, men vi trenger også å få teknologi inn i alle profesjonsutdanninger. Norge utdanner kanskje for mange klassiske naturvitere uansett hva man måtte mene om deres betydning fremover. Det er en kjole som ikke blir kjøpt. Det må vi faktisk ta innover oss. Utdanningene må tilpasse seg arbeidslivet, ikke motsatt, sier Haugli.
Prorektor ved Universiteter i Oslo, Gro Bjørnerud Mo kan nesten ikke forstå resultatene når det gjelder naturviterne og realistene som de utdanner.
– Vi må løse enorme klima- og bærekraftsutforinger i årene som kommer. Da trenger det norske arbeidslivet realister. Vi trenger et arbeidsliv som ikke bare søker det de allerede har kunnskap om, sier hun.
- LES OGSÅ: – Oppdrett-, olje-, gass- og techindustrien vil slite med å få tak i kvalifisert arbeidskraft i 2019
Utdanning må tilpasse seg arbeidslivet, ikke motsatt
Bjørnerud Mo påpeker at realistene UiO utdanner i dag har grunnleggende ferdigheter, disiplinkunnskap og tverrfaglighet, noe de tidligere ikke hadde.
Nina Waaler, prorektor ved OsloMet forstår kritikken om at institusjonene endrer seg for sakte, men påpeker at det å utvikle nye master- og bachelorprogrammer tar tid på grunn av kvalitetssikring.
– Det er en stor etterspørsel etter kandidater med teknologiske fag. Vi er veldig opptatt at alle våre profesjonsutdanninger skal ha en viss teknologiforståelse, sier hun.
Disse yrkesgruppene er mest etterspurt
De mest etterspurte yrkesgruppene fra arbeidsgiversiden er teknologer, ingeniører, økonomer, lærere og helsearbeidere.
Blant de minst etterspurte kompetansene finner vi idrettsfag, primærnæringsfag, samfunnsfag og naturvitenskaplige fag.
Undersøkelsen viser at arbeidsgivere forerekker samarbeidsevner framfor fagkunnskaper hos sine ansatte: 50 prosent av arbeidsgiverne ville valgt å ansette en kandidat med gode kommunikasjons- og samarbeidsevner fremfor gode fagkunnskaper. 23 prosent ville gått for gode fagkunnskaper.
På spørsmål om arbeidsgiver ville velge kandidater som er gode til å jobbe på tvers av fag og grupper eller om de foretrekker kandidater med spesifikke ferdigheter som er relevante for virksomheten, ville 29 prosent valgt den generiske ferdigheten. 45 prosent valgte spesifikke ferdigheter.
På begge spørsmålene valgte flere i offentlig sektor den generiske ferdigheten enn man gjorde i privat sektor.
Innen helse- og sosialtjenester er det mindre viktig med gode og spesifikke ferdigheter og mer viktig med god evne til yrkesutøvelse.
Utenlandserfaring ikke prioritert
Arbeidsgivere er ikke spesielt opptatt av om kandidater har utenlandserfaring. Dette er derimot erfaring som forsknings- og høyere utdanningsminister, Iselin Nybø, mener virksomheter i større grad burde legge vekt på.
– Det sies at det ikke går an å krangle med markedet, men her syns jeg at arbeidsgiverne er litt i overkant navlebeskuende, sier hun.
Verden blir mindre og mindre – og næringslivet må i større grad forholde seg til hele verden. Når Norge sender studenter ut i verden for å få den kompetansen næringslivet trenger, mener utdanningsministeren at det også er viktig at den kompetansen blir verdsatt.
Målet til regjeringen er at det skal bli enklere å studere i utlandet og at flere skal reise på utveksling. Undersøkelser viser at internasjonal erfaring fører med seg personlig utvikling, økt samspillkompetanse, økt selvtillit, mer aksept for alternative fremgangsmåter og større beslutningsdyktighet.
Abelia organiserer bedrifter som er aktive i mer enn hundre land og «alle vet» at dersom norsk næringsliv skal lykkes i fremtiden, må det se utover Norges grenser og lykkes i globale markeder.
– Det at norsk næringsliv ikke etterspør utenlandserfaring, er urovekkende, sier Håkon Haugli.
Arbeidsgivere trenger mer av det de allerede har i dag. Men det store spørsmålet er hva vi vil trenge om 20-50 år.
– Internasjonal erfaring gir kvaliteter som burde være attraktive for enhver arbeidsgiver, sier Nybø.
Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø kommenterer NIFU-rapporten. (Camilla Skjær Brugrand)
Problem med gratisprinsippet
Rapporten viser at det et misforhold mellom tilbud og etterspørsel av kompetanse. Åtte av ti virksomheter svarer at de vil ha behov for å rekruttere kandidater med bachelor de neste fem årene. Seks av ti sier det samme om kandidater med mastergrad.
– Det betyr at vi en gang for alle kan legge debatten om mastersyke død. Debatten burde heller handle om hva vi kan gjøre for å øke kvaliteten på høyere utdanning. Arbeidsgivere forventer et høyt nivå på rekrutteringen de neste årene, sier Nybø.
Abelia-sjefen mener norske arbeidstakere ikke er rustet for læring gjennom hele livet slik systemet er lagt opp i dag.
Prinsippet om gratis utdanning står sterkt i Norge. Men hvem skal betale for videreutdanning når mastergraden du tok som 23-åring ikke er lenger er nok 10 år ut i arbeidslivet?
– Er det rimelig at den norske stat skal betale etterutdanning resten av livet for en arbeidstaker med femårig mastergrad i jus fra UiO? Burde arbeidsgiver gå inn å betale litt hvis du selv må stille med tid? Kanskje skal staten gå inn med noen midler? Hvordan kan vi bevare gratisprinsippet og hindre at utdanningsinstitusjonene ikke bare prioriterer dem som er betalingsdyktige? Dette er problemstillinger vi må finne ut av sammen, sier Nybø.
Utdanningsinstitusjonene er ikke lenger bare et sted for ungdommer, men for hele den norske arbeidsstyrken.
– Gratisprinsippet skal fremdeles stå sterkt i Norge og det er viktig for oss at ungdom som begynner på en utdanning fullfører på normert tid.
Anne-Cathrine Hjertaas, direktør for arbeidsgiverpolitikk i KS understreker at etterutdanning er kjempeviktig for deres medlemmer.
– Vi trenger raske, relevante og effektive etterutdanninger, men dagens finansieringsmodeller legger ikke opp til det, sier hun.
Samarbeid med institusjonene
Virksomhetene rapporterer om utstrakt samarbeid med utdanningsinstitusjoner. I alt rapporterer åtte av ti virksomheter om en eller annen form for samarbeid, og seks av ti rapporterer at de har hatt studenter i praksis.
Rapporten viser at samarbeid med utdanningsinstitusjonene er mest vanlig i virksomheter hvor kandidater med masternivå er mest relevant, tett etterfulgt av virksomheter der bachelornivå er mest relevant.
De må bli flinkere til å fjerne og legge til utdanninger som samsvarer med behovet i samfunnet
Samarbeid øker med størrelsen på virksomheten og er vanlig innen alle fagfelt. Bare 9 prosent av arbeidsgiverne som ikke har samarbeidet med institusjonene forteller at de kommer til å gjøre det i fremtiden. Derimot vil 39 prosent av dem som har samarbeidet, øke samarbeidet fremover.
– Arbeidsgivere legger stor vekt på om kandidater har relevant erfaring eller praksis fra studietiden, sier Nybø.
Regjeringen er nå i gang med en stortingsmelding om samarbeidet mellom høyere utdanningsinstitusjoner og arbeids- og næringslivet. Målet er at studentene skal få utdanne seg i bedre takt med endringene og behovene i arbeidslivet og samfunnet.
– Utdanningsinstitusjonene våre har et forbedringspotensial. De må bli flinkere til å fjerne og legge til utdanninger som samsvarer med behovet i samfunnet, sier Nybø.
Mindre fornøyd med lærerne
I rapporten kommer det frem at arbeidsgivere er mindre fornøyd med lærere som har fireårig utdanning enn med kandidater med mastergrad. Likevel er det få som mener at det er behov for lengre utdanning enn fireårig lærerutdanning.
– Dette må vi ta på alvor. Lærerne er en fantastisk yrkesgruppe hvor det skjer mye. Det er en stor sektor i endring, med nye krav fra Stortinget. De skal levere fremtiden, sier Anne-Cathrine Hjertaas, direktør for arbeidsgiverpolitikk i KS.
Prorektor ved OsloMet Nina Waaler, understreker at universitetet har et sterkt fokus på kvalitetssikring i lærerutdanningene sine.
– Utfordringene som vi har i lærerutdanningen, ser vi også ved de andre utdanningene, sier hun.
