Lektorandelen i videregående skole har stupt

I 1970 var 70 prosent av de som underviser i videregående skole lektorer, mens andelen hadde sunket til 40 prosent i 2018. I tillegg er det store forskjeller i lektortetthet fra fylke til fylke, viser en fersk rapport.

Rapporten er laget på oppdrag fra Akademikerne, og funnene gir grunn til bekymring. Akademikerne mener det må gjøres grep for å få lektorandelen i videregående skole opp.

– Dagens elever møter et arbeidsliv som blir mer og mer komplekst, og krever høyere og høyere kompetanse. Vi trenger lærere med lang utdanning for å forberede dem best mulig, sier leder i Akademikerne kommune, Jan Olav Birkenhagen i en pressemelding.

Elever forskjellsbehandles

Rapporten viser at det er store forskjeller i lektortetthet fra fylke til fylke. Oslo har den høyeste andelen (58 prosent), mens Finnmark har lavest andel lektorer i videregående skole (27 prosent).

Det gir imidlertid et riktigere bilde av situasjonen dersom man tar andelen yrkesfagelever med i beregningen.

Dette fordi yrkesfagelever har flere fag som ikke krever lektorkompetanse i undervisningen. Når man tar høyde for andelen yrkesfagelever kommer Akershus, Troms og Trøndelag best ut, mens Telemark, Møre og Romsdal og Vestfold scorer dårligst.

– Det er uheldig at elevene forskjellsbehandles når det gjelder undervisningskompetanse. Det er dokumentert at faglig trygge lærere løfter elevene og bidrar til sosial mobilitet. Vi vet også at et godt faglig læringsmiljø er den beste oppskriften for et godt psykososialt læringsmiljø, sier Birkenhagen.

Må doble antallet lektorer

Rapporten ser på hva som må til for å i år 2040 komme opp igjen på 70 prosent lektorandel blant de som underviser i videregående skole.

For fylkene som ligger dårligst an må andelen lektorer omtrent dobles for å nå målet. Det gjelder Vestfold, Møre og Romsdal, Østfold og Telemark. Troms ligger best an. Her kreves en økning på 44 prosent for å nå 70 prosent lektorandel.

– I samfunnet forøvrig har den akademiske kompetansen økt siden 70-tallet, mens i skolene har utviklingen gått i motsatt retning. Vi må være mer offensive på vegne av elevene. Lektorandelen kommer til å fortsette å synke hvis det ikke settes inn tiltak – og i fylkene som sliter i dag, vil situasjonen forverre seg, sier Birkenhagen.

Lokkes til andre bransjer

Mange lektorer har utdanning som gjør dem attraktive i andre bransjer, og de slutter i skolen. Akademikerne mener bedre lønn er et viktig virkemiddel for å stanse utviklingen og bedre rekrutteringen.

– Vi må sørge for at læreryrket er et attraktivt yrke å velge – og bli værende i. Lektorene har hatt en svakere lønnsutvikling enn andre akademikergrupper i mange år. Akademikerne jobber for å løfte dem. Det er avgjørende for en god skole i fremtiden, sier Birkenhagen.

Akademikerne kjemper for å få lokale lønnsforhandlinger i skolen, slik som er vanlig de fleste andre steder i arbeidslivet.

I rapporten fra Menon kommer det frem at lokale kollektive lønnsforhandlinger er en treffsikker løsning for å utjevne forskjeller på tvers av regioner, og at lokale lønnsforhandlinger historisk sett har gitt høyere lønnsvekst i andre bransjer.

– Lærernes rigide lønnssystem er en del av problemet. Får vi på plass lokale lønnsforhandlinger, vil skolene kunne bruke lønn for å rekruttere og beholde lektorer, slik man gjør ellers i arbeidslivet. Da vil man i fylker der man mangler lektorer eller for eksempel mattekompetanse, kunne bruke lønn for å sikre seg dette, sier Birkenhagen.