Ingeniører i det private og lærere løftet Akademikerne til rekord

Tre av de fire hovedorganisasjonene på arbeidstakersiden har rapportert om medlemsutviklingen i fjor. Nok en gang gjør sammenslutningene for høyt utdannede det godt.

Akademikerne kommer best ut, som de har gjort de seneste årene. I fjor fikk de en samlet medlemsvekst på 2,7 prosent, tilsvarende 5495 personer.

Dermed haler Akademikerne enda mer innpå konkurrentene.

Hovedsammenslutningen har nå 208.597 medlemmer – knapt 15.000 bak YS. Dessuten har de kommet i en posisjon som gir dem anledning til å stjele fra alle de tre konkurrentene, ettersom det stadig stilles høyere krav til utdanning i ulike bransjer.

Eksempelvis kunne Lektorlaget, som tilhører Akademikerne, vise til en medlemsvekst på hele 12 prosent i fjor. Det tilsvarer kun 744 personer, men med regjeringens omlegging av lærerutdanningen, som innebærer at alle nyutdannede lærere tar mastergrad og dermed klassifiseres som lektor, er sjansene store for at utviklingen fortsetter i årene som kommer.

I tillegg har Akademikerne lyktes godt med en satsing i det private, som de iverksatte for nøyaktig ett år siden. Dette har gitt særlig utslag i fagforeningen Tekna, som vokste med 2869 medlemmer i løpet av 2018.

Dette tilsvarer over halvparten av den samlede veksten til Akademikerne. Tre av fire (2075) er ansatt i det private.

Landets nest største hovedorganisasjon, Unio, er størst blant lærere, men organiserer også mange sykepleiere og politifolk. De fortsetter en god utvikling med en samlet økning på 2,5 prosent, tilsvarende 8956 personer. Samlet har Unio nå 367.978 medlemmer.

Medlemsutviklingen i YS, som blant annet organiserer ansatte i offentlig tjenesteyting, ansatte i energisektoren og yrkessjåfører, er mer beskjeden på 2,1 prosent, 4668 personer. Totalt hadde YS 222.392 medlemmer pr. 1. januar 2019.

LO, som i lengre tid har slitt med rekrutteringen, har ikke oversikt over fjorårets medlemsutvikling ennå.