Hvor langt går tilrette­leggingsplikten?

Spørsmål: Jeg er daglig leder i et mindre spedisjonsfirma på Vestlandet. Vi har fire ansatte i administrasjonen, og ni sjåfører som gjennomfører transporten med lastebil. En av våre ansatte har fått problemer med ryggen, slik at han kun kan gjennomføre deler av sin opprinnelige rute.

Arbeidsmengden hans har av denne grunn blitt så liten at den ikke lenger forsvarer en 100 %-stilling. Han krever nå at vi stykker opp kjøreplanene, slik at han kun gjennomfører de «enkle» delene av kjøreturene.

Dette er noe vi ikke har råd til i et presset marked, samtidig som vi vet at de andre ansatte da vil bli misfornøyde og kan bli sykemeldt. Han krever eventuelt å få jobbe i administrasjonen, noe han ikke har formelle kvalifikasjoner til. Kan vi nekte ham begge deler, og gi ham en delvis oppsigelse?

Svar: Arbeidsgiver har særlig tilretteleggingsplikt for arbeidstakere med redusert arbeidsevne og skal, «så langt det er mulig», sørge for at arbeidstaker skal kunne beholde eller få et passende arbeid, jf. arbeidsmiljøloven § 4-6.

Det er imidlertid grenser for hvor langt denne tilretteleggingsplikten strekker seg og Høyesterett har blant annet uttalt at tilretteleggingsplikten ikke går så langt at den skal skape vesentlige problemer for de andre ansatte.

Basert på sakens opplysninger synes det som om dere har saklig grunnlag for å redusere stillingsprosenten. Dersom arbeidstaker ikke aksepterer dette frivillig, bør dere innkalle til drøftelsesmøte og deretter vurdere oppsigelse i dagens stilling, kombinert med tilbud om en ny stilling med redusert stillingsprosent (såkalt «endringsoppsigelse»).

SBDL v/advokatfullmektig Sindre Dahl Christensen