Administrerende Olaf H. Thommessen (52) i Bedriftsforbundet mener tiden er kommet for å ta de vanskelige valgene i forhold til sykelønnsordningen.
Arne Kongsnes
Håper sykelønn blir valgkamptema
Den tidligere Venstre-politikeren Olav H. Thommessen leder Bedriftsforbundet, en arbeidsgiverorganisasjon for rundt 5.000 små og mellomstore bedrifter med om lag 25.000 ansatte.
Tiden er kommet for å snakke med voksenstemme og ta de vanskelige valgene
Endelig rom for diskusjon
– Det beste med forslagene fra Sysselsettingsutvalget er at det adresserer utfordringene etter at vi i mange år har stanget hodet i veggen i diskusjonene med LO og NHO. Nå er det endelig rom for å diskutere sykelønn. Sykelønn er den store elefanten i rommet når det gjelder arbeidsliv og velferd, sier Thommessen.
Nå håper han at jobben som skal gjøres i det utvidede Sysselsettingsutvalget og den politiske oppfølgingen i 2020 fører til at sykelønn blir et sentralt tema i valgkampen for stortingsvalget i 2021. Han mener diskusjonsklimaet er blitt bedre:
– Tiden er kommet for å snakke med voksenstemme og ta de vanskelige valgene.
LES MER | Slaget om sykelønn starter i mai
Utsatt gruppe
Sysselsettingsutvalget peker direkte på små og mellomstore bedrifter i sin utredning:
«Spesielt kan små virksomheter få en stor belastning dersom de får flere langtidssykmeldte. I Norge har åtte av ti virksomheter fire eller færre ansatte.»
– Arbeidsgiverne kan ta et større ansvar for langtidsfraværet, slik utvalget foreslår. Men hovedproblemet for våre medlemmer er korttidsfraværet, særlig de første tre dagene. Det er et tema Sysselsettingsutvalget dessverre ikke tar opp, sier Thommessen.
Han mener mindre tilgang til kapital for å ta inn vikarer og økt bruk av overtid er typiske utfordringer ved sykefraværet i medlemsbedriftene.
Bedriftsforbundet mener mørketallene i rapporteringen av sykefravær er store, særlig for korttidsfraværet.
Bedriftsforbundet jobber nå på spreng med å regne på forslagene fra utvalget.
Ønsker karensdager
I en undersøkelse utført av Ny Analyse på oppdrag fra Bedriftsforbundet, foreslår medlemmene flere tiltak for å få ned sykefraværet og kostnadene som følger det:
-
Bedriftene har størst tro på innføring av karensdager som et virkemiddel i kampen mot sykefraværet. Halvparten mener at karensdag uten lønn de første to dagene en ansatt er borte og hundre prosent lønn etter dette vil ha størst innvirkning på fravær.
-
Bred støtte fra bedriftene om at lønn reduseres til 80 prosent fra første sykedag.
Sysselsettingsutvalget foreslår ikke karensdager, men reduksjon til 80 prosent etter seks måneder for fulltidssykemeldte.
Sentrale forslag fra Sysselsettingsutvalget
-
Arbeidsgiverperioden forkortes fra 16 til 7 dager
-
I resten av sykepengeperioden dekker arbeidsgiver 10 prosent av sykepengene opp til 50 prosent av fulle sykepenger og deretter anslagsvis 25 prosent av sykepenger ut over dette.
-
Etter seks måneder fullt sykmeldt, kuttes kompensasjon fra 100 til 80 prosent. Maksimal periode er fortsatt 12 måneder.
-
Graderte sykmeldinger skal omregnes til fulltid og maksimal periode med sykepenger utvides til 18 måneder. Et eksempel: Er du i dagens ordning sykmeldt 50 prosent og jobber 50 prosent i to måneder, brukes to hele sykmeldingsmåneder. I den nye modellen bruker du bare en. Du får også bedre betalt: 100 prosent i 12 måneder og deretter 90 prosent fra 12-18 måneder.
-
Etter 18 måneder er systemet uendret fra dagens ordninger
Selv sykmeldt i ett år
Thommessen kjenner godt til det å være syk. 52-åringen fikk i september 2005 en alvorlig hjerneblødning.
– Jeg var tilbake i jobb etter 12 måneder, den maksimale sykmeldingsperioden. Det var kanskje litt tidlig, forteller han – og viser til forslaget om at gradert sykmelding kan forlenge sykelønnsperioden til 18 måneder.
Dagens Perspektiv i morgen: HR-direktører mener legene er for slepphendte
