Frykter jobbsøkere føler seg presset til å godta grundige bakgrunnssjekker

Tom Guldberg, styreleder i X-pol, et selskap som blant annet tilbyr granskninger og bakgrunnssjekker sier til Dagens Næringsliv at norske arbeidsgivere er blitt mer opptatt av bakgrunnssjekk av kandidater i dag enn tidligere.  

– Når man rekrutterer en ny leder som vil få tilgang til sensitiv informasjon, er det naturlig å ville vite hva dette mennesket er laget av og hvordan han eller hun fungerer under press, sier han til avisen.

Partner og hodejeger Per-André Marum i Panamera IMD er blant rekruttererne som bruker bakgrunnssjekk.

Han tror risikoen for avsløringer og feilansettelser har økt gjennom et mer transparent samfunn.

– Kostnadene forbundet med «skandaler» har også økt, blant annet gjennom omdømmetap og at folk må forlate stillingene sine – noe som koster tid og penger, sier han til avisen.

Må ha samtykke

Selv om kandidatene må samtykke til sjekken, får fullt innsyn i opplysningene og når som helst kan trekke samtykket, er Datatilsynet kritisk. Tilsynet tror mange føler seg presset til å samtykke.

– Vi mottar med jevne mellomrom henvendelser om bruk av slike bakgrunnsundersøkelser, og det kan være grunn til å stille spørsmål ved om det brukes i for stor utstrekning og uten at det gjøres gode nok individuelle vurderinger av det reelle behovet, sier seniorrådgiver Signhild Blekastad i Datatilsynet.

Et samtykke skal være frivillig, det vil si at kandidaten ikke skal oppleve negative konsekvenser hvis hen velger å ikke gi det. Datatilsynet frykter at folk fort kan bli droppet fra rekrutteringsprosessen dersom de nekter å samtykke til slike undersøkelser.