Fire av ti studenter mener avstanden til arbeidslivet er for stor

Tidligere denne måneden leverte Kompetansebehovutvalget (KBU) sin andre av tre rapporter.

Det regjeringsoppnevnte utvalget som ledes av professor Steinar Holden ved UiO konkluderte med at «utdanningsinstitusjonene bør få større handlefrihet til å øke arbeidslivsrelevansen, særlig på masternivå».

Denne uken presenterte Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga (NOKUT) resultatene av sitt årlige Studiebarometer.

Der legges det ytterligere press på regjeringen og minister for høyere utdanning, Iselin Nybø.

For selv om studentene er fornøyde med kompetansen studieprogrammet gir dem og mener den er viktig i arbeidslivet, opplever mange å bli lite informert om hvordan kompetansen deres kan brukes i arbeidslivet og også om hvilke bransjer og yrker som er relevante for dem.

Hele 40 prosent mener at det i liten grad legges til rette for å knytte kontakter i arbeidslivet på studiet de går på. Der praksishopphold er en del av studiene, opplever studentene kommunikasjonen mellom praksissted og institusjon sin dårlig. Mindre enn halvparten av studentene mener den er god.

– Det er fortsatt utfordringer med praksisdelen av utdanningene. Det mest urovekkende er at vi knapt ser noen endring over tid, sier NOKUT-direktør Terje Mørland i en pressemelding.

Det er imidlertid stor forskjell mellom studieretningene.

Studentene ved de tradisjonelt praktiske studieretningene, for eksempel aspirerende politifolk og yrkesfaglærere, mener det legges godt til rette for å knytte kontakter i arbeidslivet.

I den andre enden av skalaen er de som studerer sosiologi, geografi eller antropologi.

Høyere utdanning-minister Nybø er i gang med en stortingsmelding om nettopp arbeidslivsrelevansen i utdanningssektoren.

– Vi skal se på alle utdanninger, ikke bare de vi umiddelbart tenker på som praksisorienterte, som sykepleie- og lærerutdanning. Her skal vi se på universitetenes og høyskolenes rolle i fremtidens arbeidsliv og hvordan utdanningene kan videreutvikles sammen med arbeidsgiverne, sier hun.

Forpliktelser

Etter at KBU leverte sin seneste rapport påpekte prorektor for utdanning ved OsloMet, Nina Waaler, flere utfordringer som hemmer samarbeidet mellom utdanningsinstitusjonene og arbeidslivet.

– Mange institusjoner har rammeplanstyrte utdanninger, og der kan det nok være litt mer krevende å få inn eventuelle nye og større temaer for å styrke relevansen, sa hun.

En annen stor utfordring er at utviklingen i arbeidslivet krever rask omstilling i pensum. Å utvikle og implementere nye emner i studieplanen krever derimot ofte lengre tid.

– Vi kan lett komme litt på etterskudd. Men det er noe vi jobber med. Et slikt «etterslep» har kanskje alltid vært der, men nå er det større forventninger fra samfunnslivet. Endringene skjer så raskt, sa hun tidligere i februar.

På tvers

NOKUT-direktør Mørland er krystallklar på at tett og forpliktende samarbeid mellom universitetene og høyskolene og praksisstedene er nødvendig.

Det krever god tilrettelegging fra myndighetene – på tvers av sektordepartementer, mener han.

– Det er utfordrende å få til smidig samarbeid om praksis når praksisstedene er underlagt mange ulike departementer med forskjellig tradisjon, regelverk og finansieringsordninger, sier han.

Dette har Virke-direktør Ivar Horneland Kristensen tidligere påpekt overfor Dagens Perspektiv. Han pekte blant annet på at det på Stortinget er én komite for utdanning og forskning, og en annen for arbeidsliv.

– De må begynne å snakke sammen, og kanskje ha seminarer sammen, sa han til Dagens Perspektiv i fjor.