Ingen framgang for funksjonshemmede i arbeidslivet
Regjeringen lanserte i fjor en inkluderingsdugnad for å få flere med nedsatt funksjonsevne i arbeid. Men det har ikke vært noen økning i funksjonshemmedes arbeidsdeltakelse det siste året, viser tall Statistisk sentralbyrå (SSB) har lagt fram i dag.
I annet kvartal i år lå andelen sysselsatte blant funksjonshemmede i alderen 15-66 år på 43,8 prosent. Det er en nedgang på 0,1 prosent fra året før, viser arbeidskraftundersøkelsen for funksjonshemmede fra SSB.
Resultatløs politisk satsing
Helt siden den første avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) ble undertegnet i 2001, har det vært et politisk mål få flere funksjonshemmede arbeid. Mange tiltak er iverksatt for å nå dette målet. Både de nye tallene og tidligere tall fra SSB bekrefter imidlertid mangelen på resultater av disse satsingene.
I SSBs statistikkdatabase ligger det tall tilbake til 2006. Fra da og til i dag har andelen funksjonshemmede i arbeid variert mellom 41 og 45,3 prosent. Det har altså vært noen små svingninger, men det overordnede bildet er at det ikke har vært noen framgang.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
– Langt igjen
Det er langt igjen før funksjonshemmede er likestilt i arbeidslivet. Fortsatt står alt for mange som selv ønsker og kan arbeide, utenfor arbeidsmarkedet, konstaterer generalsekretær Lilly Ann Elvestad i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, FFO.
– De nye tallene kommer ikke som noen overraskelse. Dessverre. Regjeringens inkluderingsdugnad ser ikke ut til å ha hatt noen virkning så langt for denne gruppen. Vi savner kommunesektorens deltakelse i dette arbeidet, sier hun til Velferd.no.
Elvestad etterlyser en tyngre politisk satsing på å inkludere funksjonshemmede i arbeidslivet. Hun er kritisk til at målet om å få flere funksjonshemmede i arbeid er fjernet fra IA-avtalen, og mener en inkluderingsdugnad ikke er tilstrekkelig.
– En dugnad er frivillig og midlertidig, men det vi trenger er tydelige mål og langsiktige satsinger.
Over 100.000 ønsker arbeid
Av de funksjonshemmede som ikke er i inntektsgivende arbeid, var det 104.000 som uttrykte ønske om slikt arbeid i annet kvartal i år. De utgjorde 30 prosent av de funksjonshemmede uten jobb. Det er ganske nær nivået for tidligere år, når feilmarginen tas i betraktning, ifølge SSB.
Av de 104.000 som sier at de ønsker arbeid, var det 17.000 som i statistikken ble klassifisert som arbeidsledige.
Flertallet har fått arbeidet tilrettelagt
Nær 60 prosent av de funksjonshemmede som er i arbeid, oppgir at de har fått arbeidet tilrettelagt i form av fysiske tilpasninger, endringer i arbeidsoppgavene eller i arbeidstiden, viser den nye SSB-undersøkelsen.
Andelen som har fått tilrettelegging på arbeidsplassen, er på linje med tallene for i fjor. Sammenlignet med 2002, som er startåret for disse undersøkelsene, er det langt flere som har fått tilrettelagt sin arbeidssituasjon.
Av dem som ikke har fått noen tilrettelegging, sa 17 prosent at det var behov for dette. Det er i tråd med fjorårets undersøkelse, men en noe høyere andel enn i de to foregående år.
Funnene når det gjelder tilrettelegging på arbeidsplassen gir grunn til bekymring, mener FFOs generalsekretær.
– Det er bekymringsfullt at så mange som 17 prosent sier at de ikke får den tilretteleggingen de trenger. Tilrettelegging er svært viktig for å sikre at flere ikke faller ut av arbeidsmarkedet og arbeidsgiverne har en plikt til å tilrettelegge, påpeker Lilly Ann Elvestad.
274.000 funksjonshemmede i arbeid
- Til sammen 274.000 funksjonshemmede var i arbeid i 2. kvartal 2019. Det vil si 11.000 flere enn året før, men det er ingen signifikant endring, ifølge SSB.
- Samtidig var det totalt 28.000 flere personer i alderen 15-66 år som oppga å ha en funksjonshemning.
- Personer med de minst alvorlige helseproblemene, og med høyest yrkesdeltakelse, skifter i mange tilfeller oppfatning om sin status som funksjonshemmet fra det ene året til det andre. Slike endringer i gruppens sammensetning påvirker utviklingen i sysselsettingsandelen.
Kilde: SSB