– Politikerne må gi opp håpet om høy arbeidsdeltakelse og lav arbeidsledighet

Under Verdens økonomiske forums toppmøte i Davos i januar viste en Manpower-undersøkelse at 20.000 virksomheter i snitt ville øke bemanningen på grunn av digitalisering. Budskapet var at det er feil at roboter vil overta jobber.

Rinnan mener problemet er at i undersøkelsen spør man om hva som vil skjer de neste to årene. Det er relativt få jobber som har forsvunnet på grunn av digitalisering og automatisering så langt, og Rinnan tror heller ikke det vil forsvinne så voldsomt mange de neste to årene.

• SYNSPUNKT: Halve folket i arbeid!

– De neste 5-12 årene, derimot, vil den eksponentielle utviklingen i teknologi slå inn. Folk skjønner ikke denne utviklingen, og det er ikke så rart, da den er vanskelig å forstå. Vi er akkurat nå i tipping point, hvor den faktisk eksponentielle utviklingen krysser den lineære forventningen vi mennesker har til utviklingen, sier han.

Rinnan har 25 års ledelseserfaring og har i løpet av 7 år startet 6 selskaper innen AI, BI og Analytics som er samlet i NextBridge Group.

Han slår fast at kunstig intelligens vil endre så godt som alle bransjer og alle yrker, i større eller mindre grad.

– Mange yrker forsvinner helt, andre må omskolere seg, og en del vil bli flinkere i jobben sin på grunn av støtte fra AI og roboter.

Store samfunnsendringer

Det første Rinnan understreker at man må gjøre for å møte det digitale skiftet er å forstå hva som skjer og hvor fort det skjer.

Dette handler om forskjellen på den lineære utviklingen, slik vi er vant til å tenke, og den eksponentielle utviklingen. Dette gjelder politikere, næringslivsledere og den enkelte arbeidstaker.

– Hvis vi ikke forstår så kan vi ikke gjøre gode beslutninger, sier han.

• LES OGSÅ: – Vi vil ikke oppleve masseledighet, men heller en enorm omorganisering av arbeidskraft

Han mener politikerne må forberede folket på det som kommer, teste ut borgerlønn eller tilsvarende løsninger, slik at man vinner erfaringer, legge til rette for at det ikke blir verre enn nødvendig.

– Det innebærer fundamental endring av skole og utdannelse, tilrettelegging for omskolering i virksomheter, kanskje skattefritak, vinkling mot de utdannelsene vi vil ha behov for fremover, sier Rinnan.

Mentale øvelser

På næringslivssiden mener Rinnan at lederne må forberede sine virksomheter gjennom automatisering av alle prosesser som kan automatiseres.

– Det vil deres konkurrenter gjøre, enten de er i Norge eller utenlands.

De må videre se på sin forretningslogikk, og vurdere om den kan, bør eller må endres. Kan man levere produktene annerledes? Kan de 3D-printes? Kan produktene gjøres om til digitale tjenester? Kan man utnytte sine data bedre, og kanskje skape tjenester av dem? Er spørsmål han mener næringslivsledere må stille seg selv.

• LES OGSÅ: Fire spådommer om fremtidens arbeidsliv

– Dette vil være en svært krevende mental øvelse for mange som har stivnet i sin bransje og sin måte å gjøre ting på. Her vil de sannsynligvis trenge bistand fra utenforstående, som kan se virksomheten med friske øyne.

Dette vil være en svært krevende mental øvelse for mange som har stivnet i sin bransje og sin måte å gjøre ting på

Likevel er det ikke bare lederne som burde sørge for at Norge har den kompetansen bedriftene vil trenge i fremtiden. Rinnan mener at enkelte arbeidstaker også må føle et ansvar selv for å være relevant i fremtiden.

Dette kan innbefatte å endre bransje fra de som vil forsvinne helt. Det kan være å vri kompetansen sin, for eksempel fra å føre regnskap til å bli rådgiver basert på regnskap og økonomi.

– Alt dette er avhengig av å forstå hva som skjer. Det gjør ikke folk flest, sier han.

Levekostnaden vil synke

Tror du vi må gi opp håpet om høy arbeidsdeltakelse og lav arbeidsledighet?

– Ja, svarer Rinnan blankt.

Borgerlønn er et av tiltakene han peker på som en potensiell løsning for å møte fremtidens tap av jobber. Flere land har nå pilotprosjekter hvor de tester ut nettopp borgerlønn.

Borgerlønn vil sannsynligvis fungere bedre når levekostnadene har sunket betraktelig

Men blir det ikke litt for tidlig å påstå at borgerlønn fungerer i de landene hvor det har blitt testet ut?

– Jo, absolutt. Flere av pilotprosjektene er også korte, og jeg tror det må være av minst to års varighet for at folk skal vurdere dette som en reell endring i livet. Borgerlønn vil sannsynligvis fungere bedre når levekostnadene har sunket betraktelig, som de vil gjøre når man for eksempel ikke eier bil lengre på grunn av autonome kjøretøy som kan tilkalles ved behov, når produksjonskostnaden på varer har sunket på grunn av robotisering, når logistikk-kostnaden har gått ned på grunn av 3D-printing her hjemme, sier han.

• LES OGSÅ: – Norge har råd til å gå foran

Borgerlønn eller tilsvarende ordninger kan også bli mer reelle og nødvendige når arbeidsledigheten har nådd 50 prosent enn det synes nå.

– Jeg vet ikke om borgerlønn vil fungere, men mistenker at det vil være vanskelig å komme utenom en eller annen form for dette. Dette er det åpenbart opp til politikerne å beslutte og byråkratene å finne en tilnærming som fungerer. Jeg er ydmyk på at jeg verken er politiker eller byråkrat. Dette vil være en av de virkelig store politiske utfordringene fremover.