Vil slå kloa i lærerne

De er allerede hovedorganisasjonen med best medlemsutvikling i det norske arbeidslivet. Nå vil Akademikerne kapre flere kjernegrupper i arbeidslivet. Generasjonsskiftet i lærerstanden byr på nye muligheter.

– De nye lærerne som kommer ut i arbeidslivet blir i større grad fagspesialister enn tidligere. De ønskes selvsagt velkommen hos oss, sier Rita Helgesen i Norsk Lektorlag. 

Foto

RIta Helgesen leder Norsk Lektorlag. (Foto: Norsk Lektorlag)

Forbundet er en del av Akademikerne, og støtter i likhet med moderorganisasjonen regjeringens krav om videreutdanning av lærere som ikke møter dagens kompetansekrav. Utdanningsforbundet og Unio (med flere) mener den samme reformen «avskilter» nesten 30.000 lærere.

Likevel tror Akademikerne og Lektorlaget at de på sikt kan lokke mange lærere til sin organisasjon. Det vil i så fall gå på bekostning av landets to største hovedsammenslutninger for arbeidstakere, LO (Skolenes landsforbund) og Unio (Utdanningsforbundet). Sistnevnte organiserer mer enn 100.000 lærere.

I fjor, 20 år etter etableringen, passerte Akademikerne 200.000 medlemmer. De fleste er leger (Legeforeningen), jurister (Juristforbundet), teknologer (Tekna) eller ansatt i høyere utdanning. Blant underviserne i grunnskolen har Akademikerne foreløpig ingen sterk posisjon. Med sine 6172 medlemmer utgjorde Norsk Lektorlag kun drøyt tre prosent av organisasjonens totale medlemsmasse ved årsskiftet. De fleste medlemmene der er ansatt i videregående skoler.

Samtidig har Stortinget bestemt at lærere som ikke oppfyller dagens kompetansekrav i norsk, engelsk og matematikk, må ta videreutdanning. I tillegg er den ordinære lærerutdanningen utvidet, slik at alle nye undervisere som rulles ut fra høyskoler og universiteter – også de som skal jobbe i grunnskolen - har mastergrad. Hensikten er, i tillegg til å sikre god undervisning, å forvandle lærerjobben til et høystatusyrke.

Dette er saker Lektorlaget lenge har jobbet for. De har også fått gehør i kunnskapsdepartementet for sitt ønske om å kartlegge lærernes kompetanse i videregående skoler. En forstudie utført av SSB viste sommeren 2017 at mange undervisere mangler pedagogisk kompetanse. Rapporten blir fulgt opp med en større spørreundersøkelse blant lærere på videregående skoler, som setter søkelyset på spesifikk fagkompetanse i undervisningsfagene. Resultatene fra spørreundersøkelsen vil bli sammenfattet i en rapport som blir publisert i april.

I budsjettforhandlingene med regjeringen fikk også Kristelig Folkeparti (KrF) hamret gjennom at det skal innføres en lærernorm i norske klasserom. Det innebærer at antallet lærere må økes betraktelig på landsbasis i årene som kommer. Utdanningsforbundet varsler lærerkrise allerede til høsten.

Nye forventinger

Resultatet blir således en stor ny gruppe akademikere som er «oppdratt» på helt andre premisser enn lærerne som i dag er organisert i Utdanningsforbundet og Unio. For nå er både status og gode lønnsvilkår en del av det forespeilede yrkeslivet.

– Forskjellene mellom Utdanningsforbundet og oss er ganske store. For eksempel er lønnspolitikken forskjellig. Vi mener at lønn må brukes aktivt slik at samfunnets kunnskapsressurser benyttes der de trengs mest, og lønnssystemet på endres i tråd med det. Vi ønsker derfor kollektive lokale forhandlinger, i motsetning til Utdanningsforbundet som holder fast ved sentral lønnsdannelse, sier Helgesen i Lektorlaget.

Hun er enig i at de nye generasjonene lærere kan passe vel så godt inn hos dem, som i de tradisjonelle skoleforbundene.

– Det er klart at det kan komme en kultur- og holdningsendring med de nye forventningene til læreryrket. For mange i de nye generasjonene med lærere vil vi nok være et godt alternativ, sier Helgesen.

Hun understreker at det er viktig å opprettholde høy organisasjonsgrad og at flere organisasjoner deltar i partssamarbeidet. Lektorlaget ble dannet på grunn av misnøye med fusjonering av flere lærerorganisasjoner, som førte til at lektorenes interesser i mindre grad ble ivaretatt.

Godt hjem

Utdanningsforbundet organiserer i dag utdanningspersonale på alle nivåer – fra barnehage til høyere utdanning. De er imidlertid ikke redd for at de nye utdanningsløpene for lærere skal føre til misnøye og en oppfatning av manglende representasjon.

– Vi frykter ikke det. Men vi jobber hver dag for å beholde og rekruttere medlemmer. Vi gikk i bresjen for en 5-årig masterutdanning fordi vi mener det vil styrke lærerprofesjonen og gjøre skolen bedre. De siste årene har vi satset mye på å styrke oss som profesjonsorganisasjon, samtidig som vi skal være sterk fagforening som forhandler lønn og arbeidsvilkår, sier Terje Skyvulstad, nestleder i Utdanningsforbundet.

Han kan fortelle at de øker medlemsmassen blant Pedagogstudentene (PS), og at disse er aktive ute på studiestedene.

– Det faktum at vi, sammen med PS har kjempet fram en veiledningsordning for nyutdannede, tror jeg blir lagt merke til. Det viktige er at vi fører en politikk som medlemmene kjenner seg igjen i, at vi har et godt medlemstilbud og ikke minst at vi har dyktige tillitsvalgte på arbeidsplassene. 

Foto

Terje Skyvulstad er nestleder i Utdanningsforbundet. (Foto: Stig Weston / Utdanningsforbundet)

– Kan bredden i Utdanningsforbundet være hemmende for rekruttering av lærere med stadig høyere utdanning?

– Nettopp bredden i medlemsmassen er en av våre styrker. Det faktum at vi organiserer hele utdanningsfeltet, 175.000 medlemmer, gjør at vi forhåpentligvis ser sammenhenger og kan samarbeide på tvers av skoleslag og kompetanser. Samtidig må vi ha evnen til å fange opp og jobbe med spesifikke saker som bare er for noen medlemsgrupper. Her kan vi selvsagt bli bedre. Men fraværsgrensen og problemet med bort-telling av timer er eksempler på saker der våre medlemmer i videregående har hatt et sterkt engasjement og der vi har vært aktive, sier Skyvulstad.

Han legger også til at Utdanningsforbundet i forrige lønnsoppgjør prioriterte lærergruppene med lengst utdanning. Tidligere har lavlønnsgruppene blitt prioritert for å minske forskjellene mellom de ulike gruppene.

– Vår lønnspolitikk er fundert i at et sentralt avtalt lønnssystem med sentral lønnsdannelse må være bærebjelken ved fastsetting av lønn og arbeidsvilkår. Samtidig mener vi også at arbeidsgiver mer aktivt må bruke lønn for å rekruttere og beholde kvalifiserte lærere framfor å ansette ukvalifiserte. Alle elementer i lønnskjeden må brukes.