Ny Virke-direktør vil ha sykelønnskutt på dagsordenen

Norske arbeidstakere har i 40 år vært garantert full lønn ved sykdom, men nå vokser kravet om endringer i sykelønnsordningen. Det henger sammen med at avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) utløper ved årsskiftet.

I begynnelsen av oktober tiltrådte Ivar Horneland Kristensen som ny administrerende direktør i Hovedorganisasjonen Virke. Han fastslår i et intervju med Avisenes Nyhetsbyrå (ANB) at organisasjonen også under hans ledelse vil stille krav om at sykelønnskutt blir diskutert.

– Vi synes det er underlig at ikke sykelønn kan være en del av diskusjonen rundt IA-avtalen. Hvis vi skal være en del av en ny avtale, ønsker vi at partene skal si at når sysselsettingsutvalget kommer med sin rapport skal vi sette oss ned og diskutere sykelønn, sier Horneland Kristensen til ANB.

Les også: – Kutt i sykelønna vil føre til et todelt arbeidsmarked

– Det er et felles mål å få ned sykefraværet. Når vi inngikk IA-avtalen i sin tid, var det med et sett av virkemidler. Når vi står her nå og ser at vi ikke har nådd målsettingene våre, er det underlig at så mange ikke ønsker å diskutere sykelønna, sier han.

Sysselsettingsutvalget har som oppgave å se på hvordan sysselsettingen i Norge kan styrkes og vil i den forbindelse se på sykelønnsordningen. Utvalget skal legge fram sin rapport i begynnelsen av 2019.

Møter motstand

Den nye Virke-direktøren kommer ikke med klare anvisninger til hvordan en ny sykelønnsordning skal være. Men organisasjonen har tidligere tatt til orde for en egenandel ved sykdom, slik at man bare får utbetalt 80 eller 90 prosent av lønna.

IA-avtalen har i praksis fredet sykelønnsordningen siden 2001. Avtalen fastslår at ordningen ikke kan endres uten at partene i arbeidslivet blir enige om det. Og arbeidstakerne har vært klare på at sykelønnskutt ikke kommer på tale.

Kutt i sykelønnsordningen vil føre til nye klasseskiller i arbeidslivet, advarte Fagforbundets leder Mette Nord nylig i et intervju med Velferd.

– De som vil rammes, vil i stor grad være arbeidstakere med tungt arbeid som har negative konsekvenser for helsa. Vi vil få et nytt klasseskille, og det vil i stor grad være kvinner som må betale regningen, sa Nord blant annet.