NTNU vil redusere den høye andelen av midlertidige ansettelser på universitetet
Klassekampen skriver at omtrent halvparten av de forskerne som er ansatt på midler fra eksternt hold har midlertidige stillinger ved NTNU. Universitetsstyret vedtok på et møte 14. juni at hovedregelen skal være faste jobber også for disse personene.
Mange har vært kritiske til den høye andelen midlertidige stillinger i akademia. 19. juli skrev Klassekampen at antall årsverk som brukes på forskning har blitt doblet siden 2001, men økningen har stort sett skyldtes midlertidige ansettelser.
– Vi har jobbet for å redusere midlertidighet på NTNU i flere år, men har nå ønsket å få fart på arbeidet, sier Ida Munkeby, organisasjonsdirektør ved NTNU til avisen.
Må ikke sørge for finansiering av egen jobb
I dag har NTNU en lavere andel midlertidige ansatte enn Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen. Likevel er de ikke fornøyd med tallene, spesielt med mengden midlertidige forskere som jobber med prosjekter som er eksternt finansiert.
Dette kan være prosjekter som for eksempel finansieres av Forskningsrådet, næringslivet eller EU. Mange ansettes da kun for det aktuelle prosjektet som ofte varer i tre til fem år, og kan i teorien være midlertidig ansatt i over ti år.
I NTNU-styrets vedtak spesifiserer det at normalen skal være fast ansettelse og at dette også skal gjelde for forskere på ekstern finansiering. Dette gjør at forskerne ikke må sørge for finansiering av egen jobb på samme måte som tidligere. Forskningen skal fortsatt få midler utenfra, men de ansatte vil ha en større forutsigbarhet, fordi jobben deres ikke vil være slutt etter at det ene prosjektet er avsluttet.
Styret gjør unntak for åremålsstillinger og utdanningsstillinger som ifølge vedtaksdokumentet «er midlertidige i sin natur».