Erna Solberg og Jonas Gahr Støre diskuterte arbeidslivets utfordringer da Næringslivets perspektivmelding ble lagt fram i Arendal denne uken.
Terje Pedersen / NTB scanpix
NHO varsler varig lav lønnsvekst
(ARENDAL – Dagens Perspektiv)
– Det er velferdsordningene som vi veldig ofte snakker om, men nå må vi få næringslivet med på å finne løsninger for de arbeidstakerne som ikke strekker helt til. Vi må flytte debatten fra at alle skal være hundre prosent i jobb og finne løsninger slik at de som kan bidra litt i arbeidsmarkedet også kan delta, sier hun.
NHO har stilt sine medlemsbedrifter spørsmål om hva som er næringslivets perspektiver for samfunnet vårt fremover.
Resultatet ble Næringslivets perspektivmelding 2018 som ble lagt frem under Arendalsuka. Den forsøker å si noe om hvordan Norge vil se ut frem mot 2050, på bakgrunn av en rekke internasjonale megatrender og utviklingstrekk. Erna Solberg deltok i en debatt med Arbeiderparti-leder Jonas Gahr Støre etter at rapporten ble lansert i Arendal onsdag. Rapporten er skrevet av fagfolk i NHO og baserer seg på erfaringene og virkelighetsbeskrivelsene til NHOs medlemsbedrifter.
Les hele NHO-rapporten her:
Utfordrende
Sjeføkonom Øystein Dørum i NHO la fram Næringslivets perspektivmelding i Arendal onsdag. (Terje Pedersen / NTB scanpix)
Rapporten legger til grunn at det vil bli et utfordrende fremtidsbilde, og varig lav lønnsvekst både internasjonalt og i Norge. Ifølge sjeføkonom, Øystein Dørum i NHO, som la frem hovedfunnene i rapporten onsdag, går vi nå fra en periode med demografisk medvind til geografisk motvind.
– Frem til nå har vi hatt flere arbeidsføre hender til å dekke opp for de som ikke er i arbeid, men dem perioden er nå slutt, sier Dørum. Han forteller at 75 prosent av den norske verdiskapningen skjer i private bedrifter, selv om Norge også har en velfungerende offentlig sektor.
Og NHO problematiserer det slik i rapporten: «Mer av arbeidskraften kan tas i bruk om vi lykkes med å få flere i jobb — ved at flere som står utenfor kommer inn, at de som er innenfor står lenger i jobb, og at deltidsansatte blir heltidsansatte»
Både Erna Solberg og Jonas Gahr Støre erkjenner viktigheten av å få flere i arbeid fremover, men de er ikke overraskende uenig om hvordan offentlig og privat sektor skal bidra til ny innovasjon, og dermed skape nye jobber. Rapporten slår også fast at Norges velstand fortsatt vil være bygget på samkvem med andre land. «Som et relativt lite land med en åpen økonomi vil mange av de viktigste premissene for vår utvikling bli bestemt utenlands», heter det i rapporten. Blant annet derfor er både Erna Solberg og Jonas Gahr Støre enig om at EØS-avtalen er svært viktig for Norge.
– Jeg er bekymret for at forståelsen for hvor viktig EØS avtalen er for Norge kan forvitres i et enkeltsaksperspektiv, kommenterer Solberg.
Mer digitalisering
Samtidig øker digitaliseringen og arbeidslivet blir stadig mer teknologisk, noe som skaper både muligheter, men også utfordringer for den norske arbeidsstokken fremover. I NHOs perspektivmelding heter det at digitaliseringen samfunnet og arbeidslivet nå er inne i stiller samfunnet overfor det som betegnes om en «trippel disrupsjon».
– Et arbeidsliv med mer teknologi, betyr også at det blir mer varierte måter å jobbe på, sier Jonas Gahr Støre. Men med de store endringene som et mer digitalisert arbeidsliv vil kunne innebære for mange arbeidstakere fremover, er det også viktig at velferdsordninger er rigget slik at det skaper trygghet for arbeidstakeren og at det lønner seg å jobbe, minner Støre om.
Erna Solberg viser til at hennes regjering har gjort en del endringer i velferdsordningene for at det skal lønne seg å jobbe.
– Vi har fininnstilt mange av ordningene, sier Erna Solberg.
«Trippel disrupsjon»
Norsk nærings- og arbeidsliv står overfor tre svært omfattende utfordringer, eller disrupsjoner, ifølge NHOs rapport. Disse er:
Den datadrevne innovasjonsøkonomien. Datateknologien blir stadig bedre til å generere, prosessere, lagre og distribuere data, og med utviklingen av kunstig intelligens også til å tolke komplekse datasett. Programmer kan systematisere denne informasjonen og kombinere den med annen informasjon, lagre den, og via åpne eller lukkede nettverk formidle den til andre brukere eller systemer. Data som blir generert på denne måten, gir grunnlag både for bedre og mer målrettede offentlige tjenester, og åpner nye markeder for bedrifters produkter.
Plattformøkonomien. Digitale plattformer, som søkemotorer, sosiale medier, e-handels- og betalingsplattformer dekker en økende andel av økonomiske transaksjoner og aktiviteter i ulike næringer. Forretningsmodellen for disse er mellommannsfunksjonen, gjerne basert på innsamling og systematisering av store datamengder, og å utfordre eksisterende næringer og bedrifter gjennom mer effektive transaksjoner og/eller lavere transaksjonskostnader. Verdien av tjenestene øker med antallet brukere. Dette innebærer at mange av plattformene tenderer mot å være naturlige monopoler.
Den distribuerte økonomien eller nettverksøkonomien. Utviklingen av nettverk med stor kapasitet og utbredelse på tvers av land og bransjer åpner for nye måter å samhandle og dele informasjon på, og slik også for nye måter å organisere produksjon og produktutvikling på. Kommunikasjonsnettverkenes kapasitet og kvalitet understøtter all bruk av IKT og er avgjørende for vår felles evne til å høste gevinstene av alle de nye digitale løsningene som kan kobles til kommunikasjonsnettverkene.
Grenseløst
Dessuten er digitaliseringen vi opplever grenseløs og den store fremveksten av plattformøkonomier med store selskaper som for eksempel Facebook og Google. Slike selskaper er gjerne mektige monopoler og betaler svært lite skatt i de landene de opererer i.
– Dette er noe vi er bekymret for, og ser at det er utfordringer med skatteleggingen her, sier Øystein Dørum. Det perspektivet er også viktig både for statsminister Erna Solberg og for Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre.
– Slike multinasjonale plattformselskaper er ikke bærekraftige fordi de underminerer ideen om velferdssamfunnet, sier han.
Erna Solberg mener det er behov for et internasjonalt regelverk på dette området, og at det er vanskelig for et enkelt land som Norge å gjøre noe med dette alene.
Slike multinasjonale plattformselskaper er ikke bærekraftige fordi de underminerer ideen om velferdssamfunnet
Høy tillit
Selv om rapporten på mange måter tegner et noe dystert syn på fremtiden, med en lavere produktivitetsvekst og en forventet mer proteksjonistisk handelspolitikk er det også noen lyspunkter for det norske samfunnet. Spesielt trekkes det frem at det er en høy grad av tillit i det norske samfunnet, og at slik tillit har en økonomisk verdi.
– Tillit er for eksempel lønnsforhandlinger mellom oss i NHO og LO, eller forhandlinger på den enkelte bedrift for å finne de beste løsningene, og at regjeringen kan gjennomføre nødvendige reformer, sier Dørum, som advarer om at mer polarisering i samfunnet kan true denne tillitten.
Et vellykket trepartssamarbeid og en høy organisasjonsgrad blant arbeidstakerne er også en del av dette bilde.
Jonas Gahr Støre mener at vi som land må ha ambisjoner om å få til store ting fremover, til tross for at rapporten spår at vi kan stå foran en krevende tid.
– Jeg tror vi kan få til store ting hvis vi beskytter mannen og kvinnen bak jobbene, sier Gahr Støre.
Erna Solberg ser optimistisk på fremtiden for Norge.
– Jeg er optimist, men utviklingen kommer ikke til å gå av seg selv og det betyr at vi må føre en systematisk politikk fremover. Det som skremmer meg mest er anti-globaliseringstanker og populære ideer som slår an på kort sikt, men som kan ramme oss negativt. Det som trengs er et langsiktig og traust arbeid, avslutter statsministeren.
