Lokale sykefraværs­tiltak trumfer de statlige

Tidligere i sommer skrev Ukeavisen Ledelse en artikkel om hvor mye et dårlig arbeidsmiljø koster samfunnet og bedriftene. Rapporten, som ble utarbeidet av Oslo Economics, viste at såkalte ikke-optimale arbeidsmiljøer rundt omkring i landet gjør at samfunnet taper 75 milliarder kroner og 25.000 leveår. Per år.

Av dette står sykefravær og uføretrygd for rett under 13 milliarder av kostnadene. Det er mye, spesielt når staten har brukt så mye tid og ressurser på avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) – en ordning som har gitt svært begrensete effekter på sykefraværet. Nå risikerer hele avtalen å bli skrotet.

– Det begynner å bli tydelig at vi trenger målrettet innsats og tiltak som er mer spesifikke for hver enkelt bransje eller bedrift enn det denne avtalen er, sa arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) til Dagens Perspektiv.

Viktig oppfølgingsarbeid

I en ny, vitenskapelig artikkel publisert i Tidsskrift for Norsk psykologforening, har forskere fra organisasjonen Moment og ledelse AS og Lovisenberg sykehus sett på viktigheten av lederes oppfølging av ansatte i sykemelding for å få dem tilbake i arbeid. Faktisk har «sykmeldtes tilfredshet med ledelsens sykefraværshåndtering større betydning for tilbakeføring til arbeidet enn det tilfredshet med helsevesenet har», heter det i artikkelen.

Lederne i undersøkelsen mente at det ble lettere å følge opp sykefravær med ansatte som oppfylte sin del av ansvaret som sykemeldt, det vil si å levere sykemeldingen i tide, stille opp i avtalte møter, ta telefonen hvis lederen ringer, samt informere om antatt varighet og arbeidsevne. I tillegg opplevde ledere det som «lettere å følge opp ansatte de mente forstod betydningen av eget fravær for virksomheten som helhet», skriver forskerne.

Den beste tilretteleggingen og oppfølgingen skjedde dersom den sykemeldte arbeidstakeren var åpen for regelmessig og løsningsorientert dialog. Der den sykemeldte møtte slik dialog med sinne eller avvisning, var sannsynligheten større for at lederen følte at han eller hun «invaderte», noe som gjorde sykefraværsarbeidet vanskeligere.

Arbeidet må skje lokalt

Ingrid Braate Prillard er kommunikasjonsrådgiver og gründer bak bedriften Klokt Sagt, som jobber aktivt med forebygging og redusering av sykefravær. Hun mener disse tallene og trendene peker på noe viktig.

– Endelig får vi noen tall som viser hvor viktig det å jobbe for å forebygge og redusere sykefraværet. Ikke bare påvirker sykefravær den enkelte, men også organisasjonen og samfunnet som helhet. Det er ganske tydelig at vi trenger mer fokus på det psykososiale arbeidsmiljøet i bedrifter rundt omkring i landet, og spesielt forebyggende arbeid, sier hun.

I dag har man IA-avtalen, som har som formål å redusere sykefraværet. Den bidrar med mange rutiner og retningslinjer, men handler for mye om symptom og for lite om årsak, mener Prillard.

– Det er bra at staten har et kontinuerlig fokus på sykefraværsarbeid, men problemet kan være at IA-avtalen gjør lite for å komme til bunns i hva som er den reelle årsaken til sykefraværet. Blir man for opphengt i rutiner og regler, kan man glemme å ta med seg den sykemeldte inn i prosessen og komme fram til en løsning sammen.

– I alle mellommenneskelige relasjoner er kommunikasjon det viktigste verktøyet, og da bør også arbeidet med sykefravær starte med klok kommunikasjon, som understøttes av regler og rutiner. Det er slik vi skaper «jobbfriske arbeidsplasser», sier hun.

– Må starte med grundig kartlegging

Ifølge Prillard må ethvert sykefraværsarbeid starte med en grundig kartlegging av situasjonen. Hver bedrift er forskjellig, og skal en virksomhet ta tak i problemet så må de gjøre det på sin egen måte – som både er motiverende og effektivt.

– Medarbeidersamtalen er ikke nødvendigvis det beste verktøyet her. Man bør heller ha dybdeintervjuer, gjerne administrert av folk utenfra. Da kan det være lettere for de sykemeldte å

åpne seg om den faktiske situasjonen.

– Herfra handler det om å finne årsaken til sykefraværet, om det er mistrivsel, dårlig arbeidsmiljø, problemer med kommunikasjonen enten til en kollega eller leder eller hva det måtte være. Kommer man til bunns i årsak er ikke tilretteleggingen langt unna.

Se og anerkjenn

I bunnen av godt sykefraværsarbeid ligger god kommunikasjon, mener Prillard. Hun forteller at mange synder her, men at det ofte er ufrivillig.

– Når man kommuniserer er det lett at ting kommer litt feil ut. Kanskje hadde man ikke tenkt seg godt nok om eller forberedt seg for dårlig. Eller kanskje var det heller ting man ikke sa, at den sykemeldte ikke følte seg sett eller hørt.

Ofte er det bare enkle grep som skal til.

– Det tar lang tid å endre kommunikasjonsvanene permanent, men det er småting man kan gjøre. Det koster for eksempel veldig lite å si til en sykemeldt ansatt at «vi savner kompetansen din på jobb», men det kan gi personen det gjelder en god følelse av at de trengs, sier Prillard.

– I bunn og grunn handler det om å involvere den sykemeldte, høre hvor problemene ligger og forsøke å løse dem sammen. Når ansatte føler seg satset på skaper man et engasjement, og da er sjansene for god uttelling bedre!