LO fikk 8483 flere medlemmer i fjor - nesten halvparten manglet jobb

Hadde det ikke vært for overtakelsen av Norsk Sjøoffiserforbund kunne landets største arbeidstakerorganisasjon knapt nok vist til medlemsvekst i fjor. Forbundet hadde ved årsskiftet 7047 medlemmer. Totalt økte LO medlemstallet sitt med 8483 personer i fjor, ifølge tall Dagens Perspektiv har hentet inn fra organisasjonene og tidligere tall rapportert fra organisasjonene til Fafo.

Det er en vekst på 0,9 prosent – den svakeste av de store hovedorganisasjonene for arbeidstakere.

Etter LO kommer YS, som også sliter tungt. I fjor mistet de Bibliotekarforbundet til Unio (1787 medlemmer), og økte medlemstallet sitt med 2053 personer. Det tilsvarer også beskjedne 0,9 prosent.

Vinnerne av kampen om medlemmene er de tydelige profesjonsorganisasjonene, slik det har vært de seneste årene. Akademikerne og Unio økte sine medlemstall med henholdsvis drøyt 2,1 prosent (4329 medlemmer) og drøyt 2,8 prosent (9935 medlemmer) i løpet av 2017.

I absolutte medlemstall kan alle utenom YS vise til nye rekorder. Samtidig skyller eldrebølgen inn over landet. Det gir utslag i organisasjonenes rekker. Stadig færre av medlemmene i det organiserte arbeidslivet er en del av, vel, arbeidslivet. Nok en gang ligger organisasjonsgraden an til å bli 49 prosent.

I LO er kun 64,03 prosent av medlemsmassen i arbeid. Resten er pensjonister, studenter eller permitterte. Av medlemmene som kom til organisasjonen i fjor var 3379, eller 44,5 prosent, utenfor arbeidsstyrken.

I motsatt ende av skalaen ligger Unio, der 72,36 prosent av medlemsmassen er i arbeid. Unio er også den eneste organisasjonen som kan vise til en økning på dette området. Sammenlignet med utgangen av 2016 var 10466 flere av deres medlemmer i jobb ved årsskiftet 17/18.

NB! Også Akademikerne viser til en formidabel økning i yrkesaktive medlemmer. Disse skiller seg imidlertid markant fra Fafo sine tall fra tidligere år. Det er derfor knyttet usikkerhet til disse. DP undersøker saken.

– Flere forbund har hatt vekst blant studenter og yrkesaktive, og det tyder på et aktivt rekrutteringsarbeid, sier Unio-leder Ragnhild Lied.

Forsker Kristine Nergaard ved Fafo understreker at det er stor forskjell på «nye medlemmer» og «flere medlemmer».

– LO-forbundene og de andre organisasjonene har fått mange nye medlemmer i løpet av 2017. Det varierer fra forbund til forbund, men medlemmer bytter bransje og skifter forbund eller melder seg helt ut, eller de går ut av arbeidslivet av ulike årsaker. Det vil si at for å opprettholde antallet yrkesaktive medlemmer må det rekrutteres ganske mange. Og det gjøres. Så utfordringen er ikke at man ikke får nye medlemmer - de fleste forbundene har mange nye medlemmer i betydningen rekruttert i løpet av året) -, men at man ikke får mange nok nye medlemmer til å øke.  

Hun er derfor ikke overrasket over at andelen yrkesaktive medlemmer daler i det organiserte arbeidslivet. Hun mener ikke at det nødvendigvis er problematisk.

– Det kan bety at de tar godt vare på sine medlemmer når de blir pensjonister, eller at de er godt rustet for fremtiden med mange studenter blant sine medlemmer, sier hun.

Fafo-forskeren viser til at LO tilbyr gode ordninger for de som går av med pensjon, som rimelig forsikring og tilgang til andre fordelsprogrammer. Derfor er det ikke rart at LO har mange pensjonerte medlemmer, mener hun. 

– I LO vil lokalt tillitsvalgte være opptatt av å gi et godt tilbud til de som har sluttet opp om organisasjonen gjennom en langt yrkesliv. Man må huske at LO og forbundene er opptatt av samfunnsutviklingen, ikke bare lønn og arbeidsvilkår i snever forstand. Da er det også en fordel å ha en bred medlemsbase, inkludert pensjonister, sier Nergaard.

Samtidig har både Unio og Akademikerne styrket sin tilstedeværelse og rekrutteringsinnsats på høyskolene og universitetene.