Foto

HR Norge

– Lite mobile jobbsøkere er et problem for bedrifter i distriktene

Publisert: 4. oktober 2018 kl 09.37
Oppdatert: 15. oktober 2018 kl 09.30

HR Norges medlemmer jobber via sin HR-funksjon med rekruttering. HR Norge har i kjølvannet av den nye arbeidslivsundersøkelsen fra HR Norge og Kantar TNS ikke gjort noen egen undersøkelse blant medlemmene om jobbsøkeres vilje til å flytte, men Even Bolstad erfarer at det særlig er HR-ledere i bedrifter i distriktene som opplever mobilitet hos arbeidstagere som et problem.

– Det er spesielt vanskelig hvis de er på jakt etter folk som er i jobb fra før, spesialister og tyngre lederposisjoner, sier Bolstad.

En HR-leder han snakket med nylig, som jobber i et selskap som ligger halvannen time med bil fra Oslo, fortalte at det var lettere for dem å tiltrekke seg folk fra utlandet enn fra Norge. Deres erfaring var at nordmenn var langt mer kresne på geografisk beliggenhet.

En annet tiltak er å rekruttere folk fra utlandet, som ikke er like geografisk stedbundne som nordmenn. 

Ulike tiltak

Bedrifter i distriktene har iverksatt ulike tiltak, og mange arbeidsgivere er flinke til å hjelpe hverandre, forteller Bolstad. Noen har eksempelvis gått sammen for å kunne tilby jobb også til ektefeller av jobbsøkerne. Da er det lettere å få jobbsøkere til å flytte til stedet. Det blir naturlig nok også mer trykk på intern utvikling i virksomheter som sliter med slike problemstillinger.

Saken fortsetter under annonsen

–  Hvis du har vanskelig for å tiltrekke deg folk utenfra, er du nødt til å utvikle de ansatte du allerede har. En annet tiltak er å rekruttere folk fra utlandet, som ikke er like geografisk stedbundne som nordmenn. Ved å flytte til Norge har de allerede gjort et stort valg, og da spiller ikke lokaliseringen innad i Norge så stor rolle, sier Bolstad, som legger til at en av fordelene med å få folk til å flytte til stedet der bedriften er lokalisert, er at det er lettere å holde på arbeidstagerne over tid.

– En del virksomheter utenfor sentrale strøk er ikke så glad i pendlere. De vet at de bare har dem til låns.

Nasjonale utfordringer

I undersøkelsen svarer bortimot seks av ti at de ser egen vilje til flytting som et hinder for å søke ny jobb. På nasjonalt nivå stiller Even Bolstad spørsmål ved om en del arbeidsledighet kan ligge skjult i høye uføretall og AFP-ordningen.

– Vi har hatt en periode med veldig gode tider i Norge, i kombinasjon med at vi har fått flere to-karriere-familier. I tillegg eier vi våre egne boliger her i landet. I sum kan dette ha gjort at vi er blitt mer villige til å akseptere sosiale årsaker som grunn til å ikke flytte på seg for å få jobb, sier Bolstad, som minner om at Riksrevisjonen i 2017 kritiserte arbeidsminister Hauglie og NAV for å ikke følge opp de reglene de hadde til rådighet for å tvinge arbeidssøkere til å flytte til de stedene hvor det var mulig å få jobb.

– Vi må være oppmerksomme på strukturer og ordninger i samfunnet som kan bidra til at arbeidsledighet får lov til å «sette seg», sier Bolstad.

Saken fortsetter under annonsen

Han viser også til at det er viktig både for arbeidsgivere i distriktene og for arbeidsgivere innenfor de større jobbregionene at infrastrukturen er god, slik at pendlermulighetene inn til arbeidsplassene blir gode.

– En større utfordring i Norge

NHH-forsker Kjell G. Salvanes konkluderer med bakgrunn i sin forskning med at norske arbeidstagere ikke er lite mobile. Tvert imot. Han mener at undersøkelsen fra HR Norge og Kantar KLS viser det samme. 

Salvanes sier at det er et høyt tall når 4 av 10 ikke oppgir at flyttevillighet er en ulempe hvis de skal søke ny jobb. De oppfatter det altså ikke som noe problem å eventuelt skulle flytte for å få seg jobb.

– Hva tenker du om konklusjonen til Salvanes?

Saken fortsetter under annonsen

– Jeg er helt enig med Salvanes i at det er forskjell mellom hypotetiske spørsmålsstillinger i en spørreundersøkelse og hva man gjør i praksis, og ser godt poenget hans om at det faktisk er mange som vil flytte på seg. Men like fullt, selv om de som vil flytte faktisk flytter, så er det mange som ikke er villige. Når omstillingshastigheten øker, blir dette en større utfordring i Norge enn andre steder. Rett og slett fordi vi har mye spredt bosetning og små jobbregioner, i kombinasjon med et velferdssamfunn som gjør det tvingende nødvendig at sysselsettingsgraden er høy og at tilsvarende få lever på trygdeytelser. Det gjør at nordmenn rett og slett må flytte mer enn hva man kan slippe unna med for eksempel i Danmark, hvor avstandene er så mye mindre og topografien i mye større grad spiller på lag med dem som lager vei og bane.