Kvoterer funksjonshemmede inn i arbeidslivet

Arbeidsdeltakelsen blant personer med nedsatt funksjonsevne har stått på stedet hvil de siste tiårene, både i Norge og i andre land. For å gjøre noe med dette, har en rekke land innført kvoteordninger med krav til arbeidsgivere om at en viss andel av de ansatte skal være funksjonshemmede.

– Det er behov for å gjøre noe for å øke sysselsettingen av funksjonshemmede, og kvoter kan være et bra tiltak, sier Brigitte van Lierop.

Hvis det bare blir et spørsmål om tvang, vil det ikke virke.

Den nederlandske forskeren har lang erfaring fra forskning og rådgivning knyttet til innsats for å øke funksjonshemmedes arbeidsdeltakelse. På et seminar i Oslo på forsommeren, i regi av organisasjonen Rehabilitation International (RI), fortalte hun om erfaringer med kvoteordninger i Tyskland, Frankrike, Italia og Østerrike.

De fire landene har alle ordninger som stiller krav til arbeidsgivere om å ansette funksjonshemmede. Hvem som omfattes av ordningen og hvor store kvotene er, varierer fra land til land.

IA-avtalen skulle sørge for at funksjonshemmede i større grad ble inkludert i arbeidslivet. Men de seneste årene har statistikken ikke endret seg. Illustrasjonsfoto.

Foto

Auremar | Dreamstime

Blandete erfaringer

Erfaringene med kvoter er blandet, konstaterer van Lierop. Hun nevner Østerrike som eksempel på et land der man har sett positive resultater.

– I Østerrike har det blitt flere ansatte med nedsatt funksjonsevne i små og mellomstore selskaper etter at kvoter ble innført. Men sett under ett er det vanskelig å si om kvoteordningene har vært vellykkede eller ikke, fordi ingen av landene har hatt en ordentlig oppfølging og evaluering av ordningene.

En OECD-rapport fra 2010 fastslo at det samlet sett ikke var noen klar sammenheng mellom eksistensen av kvoteordninger og arbeidsdeltakelsen blant funksjonshemmede.

Dette er ikke noe argument mot kvoter, men avdekker svakheter med gjennomføringen, mener van Lierop.

– Kvoter er et bra virkemiddel, men ordningene er ikke iverksatt på en god måte, sier hun til Velferd.

– Hvis det bare blir et spørsmål om tvang, vil det ikke virke. Arbeidsgiverne må respekteres og de må få hjelp til tilrettelegging og få kompensasjon for produksjonstap. Man må også ha klare indikatorer og måling av resultater.

I Tyskland er det 140 000 virksomheter som faller inn under kvoteloven, men 38 000 av disse har ingen ansatte med nedsatt funksjonsevne.

Betaler heller bøter

I land med kvoteordninger for funksjonshemmede i arbeidslivet, får arbeidsgivere bøter hvis de ikke oppfyller kvotekravet.

I Tyskland betaler arbeidsgivere 5 000 euro i bot i året for hver plass de ikke har fylt. I Italia er bøtene langt høyere, på drøyt 18 000 euro.

– I Tyskland er det 140 000 virksomheter som faller inn under kvoteloven, men 38 000 av disse har ingen ansatte med nedsatt funksjonsevne. Mange foretrekker å betale bøtene, konstaterer van Lierop.

Den nederlandske forskeren mener det er visse betingelser som må oppfylles for at kvoteordninger skal fungere. Hun trekker blant fram følgende:

• Systemet må ha økonomiske sanksjoner som er store nok til at de påvirker arbeidsgiveres økonomiske vurderinger.
• Det må være en effektiv oppfølging av at ordningene blir etterlevd.
• Myndighetene må føre en politikk som støtter opp om både arbeidsgivere og personer med nedsatt funksjonsevne.

Ingen kvoter i Norge

I Norge har det vært liten interesse for å innføre kvotering av funksjonshemmede, selv om mangel på gode verktøy kan være forklaringen på at avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) ikke har hatt noen målbar effekt på funksjonshemmedes arbeidsdeltakelse.

Foto

INGEN KVOTE: Regjeringen har satt som mål at fem prosent av alle nyansettelser i staten skal være personer med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en. Men det er ikke en kvote slik man praktiserer det i flere europeiske land, påpeker statssekretær Paul Chaffey. (Foto: Torbjørn Tandberg)

Manglende effekt av IA-avtalen er noe av bakgrunnen for at regjeringen har lansert en inkluderingsdugnad for å få flere med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en i arbeid, ifølge statssekretær Paul Chaffey i Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Chaffey orienterte om inkluderingsdugnaden på RI-seminaret om kvoter på forsommeren. Han påpekte da at regjeringen har satt som mål at fem prosent av alle nyansettelser i staten skal være personer med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en.

Selv om det er satt et konkret prosentmål, er det ikke snakk om en kvoteordning, understreket han.

– Dette er ikke en kvote slik man praktiserer det i flere europeiske land. Det er et måltall. Det er ikke en lovfestet ordning eller direkte sanksjoner om man ikke ansetter mange nok med nedsatt funksjonsevne. Og måltallet er ikke knyttet til spesifikke grupper med nedsatt funksjonsevne, fastslo Paul Chaffey.

Kvotering i fire land

Tyskland

• Gjelder private og offentlige virksomheter med mer enn 19 ansatte.
• I private virksomheter skal fem prosent av de ansatte ha nedsatt funksjonsevne, mens andelen skal være seks prosent i det offentlige.
• Arbeidsgivere betaler en bot på 5000 euro i året for hver kvoteplass de ikke har fylt.

Italia

• Gjelder private og offentlige virksomheter med mer enn 15 ansatte.
• Arbeidsplasser med 15-35 ansatte skal ha én ansatt med nedsatt funksjonsevne, mens antallet skal være to hvis man har 36-50 ansatte. I større virksomheter skal funksjonshemmede utgjøre sju prosent av de ansatte.
• Arbeidsgivere betaler en bot på 18 350 euro i året for hver kvoteplass de ikke har fylt.

Frankrike

• Gjelder private og offentlige virksomheter med mer enn 19 ansatte.
• Seks prosent av de ansatte skal være personer med nedsatt funksjonsevne.
• Arbeidsgivere betaler årlig en bot på 600 ganger minste timelønn for hver kvoteplass de ikke har fylt.

Østerrike

• Gjelder private virksomheter.
• For hver 25 ansatte skal det være én ansatt med nedsatt funksjonsevne.
• Arbeidsgivere med opptil 100 ansatte betaler en bot på 2856 euro i året for hver kvoteplass de ikke har fylt. Boten er høyere for arbeidsgivere med flere ansatte.