Dreamstime
Hver femte pårørende må gå ned i jobb
Over 6000 personer har deltatt i Pårørendeundersøkelsen 2017, som utføres i regi av Pårørendealliansen. Undersøkelsen tar blant annet for seg hva slags innvirkning pårørenderollen har på deltakernes arbeidsliv og helsesituasjon.
Takker nei til krevende stillinger
Hele 20 prosent av de pårørende oppgir at de har gått ned i arbeidsstilling for å kunne håndtere omsorgsrollen bedre. 14 prosent oppgir at de har byttet til mindre krevende arbeid, mens 8 prosent har måttet slutte å jobbe i det hele tatt.
Konsekvensen av dette kan bli økonomiske smeller og en dårlig pensjonsopptjening for de det gjelder, ifølge Anita Vatland, styreleder i Pårørendealliansen.
– Særlig kvinner takker nei til lederstillinger eller andre krevende posisjoner som for eksempel forutsetter mye reising, sier hun.
Vatland og kollega Anne-Grethe Terjesen la fram funnene fra rapporten under en presentasjon i Litteraturhuset fredag 16. mars. De kunne også fortelle at 46 prosent ikke synes pårørenderollen påvirker arbeidet.
– Dette er selvfølgelig veldig positivt, men vi ser at dette i stor grad gjelder for personer som befinner seg i en tidlig fase av pårørendesituasjonen, understreker Vatland.
– Må tenke nytt om fravær
Over halvparten av de forespurte har vært i en pårørenderolle i mellom ett og ni år. En av fire oppgir imidlertid at de har vært i en pårørenderolle i 15 år eller mer. Jo lenger pårørendesituasjonen strekker seg, jo større utslag gir det på helse og sykefravær, forteller Vatland.
Så mye som 28 prosent oppgir at de har benyttet egenmelding for å balansere jobb og omsorgsarbeid. Til sammen har 32 prosent benyttet sykemelding på både under og over 16 dager.
«Det kan se ut til at vi lager «navere» av hjelpere.»
Det finner Vatland bekymringsfullt.
– Det kan se ut til at vi lager «navere» av hjelpere. Bør man omdefinere dette fraværet, slik at vi får noe som heter omsorgsfravær? Man har jo gjort det i forbindelse med fødsel, så det kan være en «quick fix», tror hun.
Vatland mener for øvrig både fastlegens og arbeidsgivers ansvar i sykefraværssaker må diskuteres for å finne gode løsninger.
Får ingen økonomisk kompensasjon
En av fire er pårørende til to personer eller flere, og 15 prosent oppgir at de yter omsorg 30 timer eller mer per uke. Hele 86 prosent får ingen økonomisk kompensasjon for arbeidet de legger ned.
«Ofte er det ikke så mye som skal til for å skape en bedre hverdag for pårørende.»
– Pårørende har blitt kommunenes bemanningsbyrå, slår Vatland fast.
(Saken fortsetter under bildet.)
Anne-Grethe Terjesen og Anita Vatland leder Pårørendealliansen. Foto: Ida Holm
Tror ikke det blir bedre
At man ikke får nok hjelp fra det offentlige er bekymring nummer en blant de pårørende. Hele 73 prosent oppgir i tillegg at de ikke tror situasjonen vil bli bedre.
– Men ofte er det ikke så mye som skal til for å skape en bedre hverdag for de pårørende. Mange ønsker seg råd og veiledning fra fagfolk, men det betyr ikke at de ønsker hjemmene sine invadert av kommuneansatte, sier Vatland og Terjesen.
– Man bør også kunne tenke nytt omkring avlastningstilbud for pårørende. For meg som er pårørende til et barn hadde det vært fint med et tilbud som tar meg ut av huset, i stedet for at barnet mitt reiser bort hver gang, sier Terjesen.
