Funksjonshemmede ekskludert fra avtalen for et mer inkluderende arbeidsliv

Den nye intensjonsavtalen for et mer inkluderende arbeidsliv ekskluderer funksjonshemmede.

Den reforhandlede avtalen, som ble presentert tirsdag, har redusert antallet nasjonale målsetninger fra tre til to.

Målsetningen om å få flere med redusert funksjonsevne i arbeid er strøket.

Foto

Lilly Ann Elvestad er ny generalsekretær i FFO. (Foto: FFO)

– Regjeringen har snakka om arbeidslinja. Regjeringsplattformen har snakka om å få flere funksjonshemmede inn i arbeidslivet. Trygdeordninger blir kutta med begrunnelse i at arbeidslinja skal prioriteres. Og så gjør de dette. Jeg blir lei meg, rett og slett, sier en tydelig skuffet og sint generalsekretær Lilly Ann Elvestad i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO).

På Facebook skriver organisasjonen at endringen «betyr at partene i arbeidslivet ikke lenger vil forplikte seg til å ansette mennesker med nedsatt funksjonsevne». Ifølge dem står over 90.000 personer som ønsker å jobbe utenfor arbeidslivet på grunn av funksjonsnedsettelser.

– Vi er mildt sagt skuffa og forbanna, sier Elvestad.

En statusrapport om IA-arbeidet viste høsten 2017 at forholdene for handikappede i arbeidsmarkedet knapt har endret seg på ti år.

Derfor ba Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) arbeidsminister Anniken Hauglie om å få bli med i forhandlingene når partene skulle reforhandle avtalen.

– Vi kan bringe inn et helt nytt perspektiv – brukerperspektivet, sa Berit Therese Larsen i FFO den gangen.

De fikk ikke gehør for det.

I stedet har partene droppet å nevne nedsatt funksjonsevne i det hele tatt i den nye avtalen.

– Det snakkes om at det skal inkluderes, men den parten man snakker om sitter ikke ved bordet. Man kan si at dette er konsekvensen av å ikke sitte der. Jeg vet ikke om de helt vet hva de gjør, sier Elvestad.

Hun får støtte fra politisk hold. På twitter skriver SVs Karin Andersen at endringen i IA-avtalen gjør henne «skuffet og forskrekket».

Skuffet og forskrekket når bedriftenes ansvar for og funksjonshemmedes muligheter til å komme i arbeid, er fjernet fra IA-avtalen. Det har vært dårlig før og henvisning til «dugnad» er urovekkende. ⁦@SVparti⁩ ⁦@efsakariassen⁩ ⁦@lonorge⁩ https://t.co/aKfuh2Me8K

— Karin Andersen (@SV_Karin) December 18, 2018

I et notat fra LO heter det at IA-avtalens tidligere delmål som omhandlet arbeidet for inkludering av funksjonshemmede nå følges opp «via bl.a. regjeringens inkluderingsdugnad.»

Dette bekrefter arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie overfor Dagens Perspektiv.

– Det betyr ikke på noen måte at vi nedprioriterer innsatsen. Målet er et mer inkluderende arbeidsliv for alle, sier hun.

– IA-avtalen har fokus på arbeidsmiljøet i stort og det partene kan påvirke på den enkelte arbeidsplassen, som arbeidsmiljø, sykefravær og frafall. Et godt arbeidsmiljø er nødvendig for å lykkes med inkludering, og avtalen er tydelig på at virksomhetenes innsats for å nå disse målene, også vil legge til rette for økt inkludering i arbeidslivet og for at arbeidstakere står lengre i jobb. I tillegg samler vi nå vår felles innsats blant annet for å få flere med nedsatt funksjonsevne inn i arbeidslivet gjennom inkluderingsdugnaden.

Også Virke-sjef Ivar Horneland Kristensen forsvarer avtalen, og bedyrer i en Twitter-utveksling med leder i Unge Funksjonshemmede, Synne Lerhol, at avtalen «betyr på ingen måte at noen er ute».

– Ikluderingsdugnaden har satt av 125 mill. til å jobbe for å inkludere funksjonshemmede i arb.livet, og nå som IA-avtalen er landet vil arbeidet med Inkluderingsdugnaden intensiveres.

Hei, @Synne_ler IA-avtalen er nå mer spisset, men det betyr på ingen måte at noen er «ute». Inkluderingsdugnaden har satt av 125 mill. til å jobbe for å inkludere funksjonshemmede i arb.livet, og nå som IA-avtalen er landet vil arbeidet med Inkluderingsdugnaden intensiveres.

— Ivar H Kristensen (@ivarhk) December 19, 2018