Ved Stihl Inc. produksjonsanlegg i Virginia Beach jobber arbeidere og roboter side om side.
AP Photo/John Minchillo.
Foreslår skattereduksjon for selskaper som ikke erstatter ansatte med roboter
Samtidig som mange av dagens jobber kommer til å bli erstattet av automatisering, er det andre arbeidsområder som kundeservice og dataanalyse som desperat trenger talenter.
Forretningsspaltist i Financial Times, Rana Forhoohar, skriver at selskaper som beholder arbeidstakere i stedet for å erstatte dem, og heller omskolerer dem, burde få skattereduksjon for å gjøre nettopp dette.
«Det vil være mye enklere å spore verdien av å gjøre dette sammenliknet med det nåværende skattereformforslaget som så langt bare har resultert i finansiell prosjektering snarere enn grunnlagsinvesteringer,» skriver Forhoohar.
Hun viser til Tyskland i etterkrigstiden hvor man unngikk å si opp mange mennesker både i offentlig og privat sektor selv om forespørselen etter varer gikk ned.
Bedrifter ble gitt statsstøtte for å holde på arbeidstakerne og til å oppdatere fabrikkene, tekniske forbedringer og skolering av ansatte. Dette hjalp tyskerne å ta markedsandeler i Kina fra amerikanske rivaler da veksten returnerte.
Fallende etterspørsel
En rapport fra McKinsey Global Institute som ble publisert forrige onsdag viser at digitalisering har potensialet til å øke produktivitet og vekst i virksomheter, samtidig kan digitalisering også bidra til fallende etterspørsel dersom arbeidstakeres lønn reduseres og ulikhetene øker.
«På en annen konferanse hørte jeg flere direktører fra amerikanske, multinasjonale selskaper diskutere hvordan teknologien kunne erstatte 30-40 prosent av jobbene i sine selskaper de neste årene. De var bekymret over den politiske effekten det ville ha å sparke så mange mennesker,» skriver Forhoohar.
En tidligere undersøkelse fra samme institutt viser at flertallet av globale ledere trodde at de ville trenge å omskolere eller erstatte mer enn en fjerdedel av arbeidsstyrken innen 2023 for å digitalisere sine virksomheter.
Låne bort arbeidere
I Tyskland lånte også bedrifter bort «overflødige» arbeidere i etterkrigstiden til offentlige prosjekt som var med på å bidra til landets økonomi. I dag finnes flere slike prosjekter i USA, for eksempel for å utvide bredbåndsnettverket i landet.
«På denne måten kan virksomheter også tiltrekke seg flere kunder ved å skape etterspørsel i områder med lav vekst,» skriver Forhoohar.
Ved å trene opp fremtidens arbeidere kan bedrifter være med på å unngå en potensiell sysselsettingskatastrofe og samtidig være med på å bygge opp den offentlige infrastrukturen.
Alternativet er langsommere vekst og mer polarisert politikk, advarer hun.
Lønnsomt for noen
Spørsmålet om kunstig intelligens og automatisering vil skade eller hjelpe deg er avhengig av tidsrammen og din sosioøkonomiske bakgrunn. I det lange løp vil ny teknologi i bunn og grunn skape flere internettjobber.
«I løpet av de neste fem årene vil de nye teknologiene være synlige i alle bransjer. Teknologien vil komme til nytte for de i toppsiktet med den nødvendige kompetansen og utdanningen til å ta i bruk fordelene ved kunstig intelligens,» skriver Forhoohar.
Hun viser til medisinske spesialister som på dramatisk vis vil øke inntektene sine ved å bruke kunstig intelligens til å gjennomføre prediktive analyser for å bedre behandlingen av pasienter og gi mer korrekte diagnoser.
De arbeidstakerne som gjennomfører repeterende oppgaver som enkelt kan gjøres av maskiner, vil det derimot ikke gå så bra med.
«Kunstig intelligens kan føre til at noen få store sitter igjen med alt på det globale arbeidsmarkedet,» advarer Forhoohar.
