FO ber fagforeninger bli med i kampen mot ulikelønn

FO mener et reelt tre-partssamarbeid er nødvendig for å sikre en god likelønnsutvikling gjennom et samarbeid med arbeidsgivere og myndigheter.

• LES OGSÅ: Organiseringen av norsk arbeidsliv vanskeliggjør «islandsk» likelønn

– Vi savner et bredere og mer målrettet engasjement i norsk fagbevegelse for likelønn, og hvor vi samlet utfordrer arbeidsgivere og myndigheter til et systematisk samarbeid. Vi må vurdere om Islandsmodellen kan være et godt utgangspunkt i kampen for likelønn i Norge, sier forbundsleder Mimmi Kvisvik i FO i en pressemelding.

Verdsettingsdiskriminering

Island er det første landet i verden som bøtelegger bedrifter som ikke gir kvinner samme lønn som menn.

I en fersk rapport fra CORE - Senter for likestillingsforskning om likelønnsstandarden på Island kommer det frem at de største hindrene for likelønn ikke løses gjennom Islandsmodellen, som konsentrerer seg om menn og kvinners lønn innad i en bedrift. D

Den nye loven inneholder imidlertid ingen konkrete virkemidler rettet mot lønnsforskjeller mellom menn og kvinner som skyldes det kjønnsdelte arbeidsmarkedet.

• LES OGSÅ: Islandsk lønnsgap i ferd med å tettes etter radikal lovendring

– Likelønnsstandarden sier for eksempel ikke noe konkret om utjevning av lønnsforskjeller mellom sektorer. Med mindre man også tar tak i de mer grunnleggende strukturene i det kjønnsdelte arbeidsmarkedet, vil det være vanskelig å oppnå likelønn mellom kjønnene. I tillegg er det en del uavklarte spørsmål om forholdet mellom standarden og tarifforhandlingene, sier prosjektleder og forsker ved Institutt for samfunnsforskning, Anne Skevik Grødem.

Gapet mellom lønnen i typisk kvinnedominerte og mannsdominerte yrker er noe av det som fører til mest ulikelønn. Det kalles verdsettingsdiskriminering – der enkelte grupper tjener mindre enn andre grupper med tilsvarende utdanning, kompetanse og ansvar.

Likelønnsstandarden

FO organiserer over 28.000 barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere. De har en andel på 80 prosent kvinnelige medlemmer, og har i lang tid påpekt problemet med verdsettingsdiskriminering.

• LES OGSÅ: Kan arbeidsgiver lønne to arbeidstakere i samme stilling ulikt?

– Hvorfor settes det så dårlig pris på kompetanse og utdanning for de som jobber i helse- og sosialsektoren? Vi mener det ikke gir mening å verdsette bygging av vei mer enn bygging av gode oppvekstvilkår for barn og unge og gode inkluderende samfunn for oss alle, sier forbundsleder i FO, Mimmi Kvisvik.

Hun peker på at selv om Islandsmodellen har sine mangler er den god, blant annet fordi den tvinger bedrifter til å få et bevisst forhold til menn og kvinners lønn. Likelønnsstandarden har startet en diskusjon på Island om hvordan ulike jobber innad i en bedrift verdsettes, og den vil også kunne motvirke lønnsforskjeller som skyldes diskriminering innad i bedriften.

Noen av informantene i studien peker på at økt bevissthet om verdivurdering på arbeidsplassene kan føre til en bedre og bredere diskusjon om hvordan jobber verdsettes.

Ulikelønn er allerede forbudt i Norge

I tillegg til å hente inspirasjon fra Islandsmodellen, mener FO at en samlet fagbevegelse må bli flinkere til å bruke verktøyene vi allerede har i Norge for å utjevne forskjeller mellom menn og kvinners lønn.

Et eksempel på dette er hovedavtalen mellom Spekter og LO stat hvor vi ved siste revisjon (desember 2017) fikk en avtalefestet rett til å drøfte tiltak for å fremme likestilling og motvirke diskriminering.

• LES OGSÅ: – Hvis vi ikke skal ende opp som herskap og tjenere må vi godta større lønnsforskjeller

Et annet godt verktøy er lovene vi allerede har i Norge.

– Det er forbudt å gi kvinner og menn ulik lønn for samme jobb. Problemet er at vi ikke har de samme sanksjonsmulighetene som på Island – der de nå kan bøtelegge arbeidsgivere som gir ulik lønn til menn og kvinner, sier forbundsleder i FO, Mimmi Kvisvik.