Dobbelminoriteter diskrimineres i arbeidslivet

Å tilhøre flere minoriteter kan øke risikoen for å bli diskriminert. Og tre av fire unge dobbelminoriteter forteller at de opplever diskriminering i arbeidslivet. For mange fører det til psykiske lidelser, viser en ny rapporten fra Unge funksjonshemmede. Rapporten som er utarbeidet med støtte fra Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet (Bufdir).

– Funnene gir et urovekkende inntrykk. Når unge dobbelminoriteter forteller at de får dårligere psykisk helse, føler seg utenfor eller gir opp arbeidslivet på grunn av diskriminering, må vi våkne og se denne gruppen, sier generalsekretær i Unge funksjonshemmede, Synne Lerhol.

Bakgrunnen for rapporten er at mange unge personer med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom også tilhører andre minoriteter.

Rapporten ble lansert på Kulturhuset i Oslo på FN-dagen for funksjonshemmedes rettigheter 3. desember.

Tiltak til forbedring

Rapporten trekker frem tre punkter som gode tegn på inkluderende arbeidsliv. Det handler om å:

• Skape et inkluderende arbeidsmiljø gjennom ledere som lytter, støtter, tilrettelegger godt og inkluderer i sosiale aktiviteter

• Verdsette kompetanse ved å gi ansvar, gi muligheter til utvikling og bli møtt med like forventninger som andre

• Lytte og ta kritikk på alvor

– Arbeidsgivere som får det til klarer å skape tillit og tilrettelegge, de verdsetter ulik kompetanse og de tar kritikk på alvor. Vi trenger flere slike arbeidsgivere, i tillegg til et støtteapparat som fanger opp unge dobbelminoriteter, og myndigheter som lager strategier som også inkluderer arbeidstakere og jobbsøkere som tilhører flere minoriteter, sier Lerhol. 

Inkluderingsdugnad

Statssekretær i Barne- og likestillingsdepartementet, Tom Erlend Skaug (H), trakk fram anbefalingene som et av rapportens viktigste budskap da han deltok i paneldebatten under fremleggelsen.

Foto

VIKTIGE TILTAK: Tom Erlend Skaug (H) mener det er viktig at organisasjoner, privat arbeidsliv og staten samarbeider for å komme frem til de beste løsnignene for økt inkludering i arbeidslivet. (Foto: Ine Schwebs)

– Det er mye som er bra med rapporten, det er fint at det er anbefalinger både til oss som politikere, til organisasjonene og til arbeidslivet, sier Skaug.

– Jeg tror det er viktig at vi må samarbeide for å få til en dugnad for et mer inkluderende arbeidsliv. Staten skal gå foran, men vi er også avhengige av at arbeidslivet og privat arbeidssliv bidrar og at organisasjonene fortsetter å bidra.

Politikere har ansvar som arbeidsgivere

Seks av ti oppgir at funksjonshemming eller kronisk sykdom er hovedgrunnen til negative opplevelser på jobb, men flere forteller også om diskriminering på grunnlag av seksuell orientering, kjønnsidentitet eller religion.

– Rapporten viser at diskriminering fortsatt er et stort problem i vårt samfunn, sier stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, Tuva Moflag.

Hun synes det er flott at regjeringen har dratt i gang en inkluderingsdugnad der målet er at fem prosent av nyansatte skal ha funksjonsnedsettelser eller ha hull i CV-en, men hun legger vekt på at man i tillegg må følge opp lokalt.

– Jeg synes det er viktig at vi som politikere ikke bare snakker om holdninger, men at vi viser det i praksis med handlinger, sier Moflag.

Foto

HOLDNING OG HANDLING: – Jeg synes det er viktig at vi som politikere ikke bare snakker om holdninger men at vi viser det i praksis med handlinger, sier Tuva Moflag (Ap). (Foto: Ine Schwebs)

 

– Vi som politikere har faktisk arbeidsgiveransvar på alle nivå i Norge. Vi som arbeidsgivere må gå foran og vise at vi setter arbeidsinkludering høyt på dagsorden, så det er kjempeviktig at politikerne jobber med dette, også lokalt.

Psykiske lidelser 

Diskrimineringen skjer for eksempel ved at man blir forbigått i ansettelsesprosesser eller muligheter på jobben, ikke får tilrettelegging og opplever trakassering, vold eller trusler på jobben, fremkommer det av rapporten fra Unge funksjonshemmede. Andre oppgir at de har blitt sagt opp på usaklig grunnlag.

Diskrimineringen fører til psykiske plager for mange av informantene som har bidratt til rapporten. 

• Mange oppgir at de blir triste og nedstemte, føler seg utenfor og ikke trives på jobb

• Flere oppgir å få dårlig selvbilde eller føle seg mindreverdige

• Flere oppgir at de jevnlig grubler over hvorfor de blir utsatt for diskriminering

• Andre effekter som blir nevnt er mindre åpenhet, mindre effektivitet og en forventningsdempning

Likevel var det noen av informantene som oppga at møtet med diskriminering har gjort dem bedre rustet til å møte framtidige utfordringer. 

Det er imidlertid klart av rapporten at de aller fleste ser på diskrimineringen som en belastning.

Norge dårligere enn EU

De siste ti årene har sysselsettingen blant funksjonshemmede i Norge svingt mellom 42 og 45 prosent, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. I 2018 var andelen 43,9 prosent, mot 74 prosent i befolkningen generelt.

I tillegg er det 85.000 funksjonshemmede i Norge som ønsker å jobbe, men som står utenfor arbeidslivet.

I EU økte sysselsettingen blant funksjonshemmede fra 41 til 50 prosent mellom 2011 og 2016, noe som viser at Norge er klart dårligere på sysselsetting av funksjonshemmede.