Anniken Hauglie.
Vidar Ruud / NTB scanpix
«Det er mulig at reformen har bidratt til at sysselsettingen ikke har falt enda mer»
En ny evalueringsrapport som ble lagt frem torsdag kunne ikke fastslå om årsaken til utviklingen på arbeidsmarkedet skyldes regjeringens politikk eller nedgangskonjunkturer. Dermed ligger alt til rette for en måned med ideologisk skittkasting.
Sommeren 2015 åpnet regjeringen for en generell adgang til å ansette midlertidig for en periode på inntil 12 måneder, til høylytte protester fra opposisjonen og fagbevegelsen.
Siden den gang har andelen midlertidige eller korte jobber økt, og det er tegn til at personer fra utsatte grupper har en større andel av de midlertidige og korte jobbene. Utsatte grupper har imidlertid ikke økt sin totale sysselsettingsandel, og det er også få tegn til at reformen har bidratt til økt sysselsetting totalt sett.
Både utsatte grupper og majoritetsbefolkningen har derfor i større grad en ustabil jobbsituasjon etter reformen.
Slik konkluderer forskere ved Institutt for Samfunnsforskning i evalueringsrapporten bestilt av regjeringen.
Motstandere av regjeringen, inkludert Arbeiderpartiets Hadia Tajik og LO-leder Hans-Christian Gabrielsen, tolker rapporten som et bevis på at regjeringens politikk ikke har fungert.
– Denne rapporten viser alvorlige resultater; at de som ellers ville hatt fast jobb, får midlertidig jobb. Det blir mer midlertidighet, ikke flere jobber, sier Hadia Tajik, nestleder i Arbeiderpartiet, til NRK.
Forskerne skriver imidlertid at det ikke er mulig å skille reformen fra effektene av nedgangskonjunkturen i samme tidsperiode.
Samtidig som regjeringen innførte endringene, var norsk økonomi hardt rammet av oljeprisfallet, noe forskerne bemerker:
«Det er også mulig at reformen har bidratt til at sysselsettingen ikke har falt enda mer», heter det i rapporten.
Forskerne forklarer at den utvidede muligheten til å benytte seg av midlertidige ansettelser kan ha bidratt til at fallet i antallet midlertidige eller korte jobber har vært mindre enn fallet i antallet faste eller lange jobber.
«Det kan også ha bidratt til at utsatte grupper har beholdt sin andel av det totale antallet jobber hvis de uten reformen i større grad enn majoritetsbefolkningen ville mistet jobben i nedgangskonjunkturen,» heter det i rapporten.
Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie mener det er for tidlig å konkludere i saken.
– Perioden de analyserer sammenfaller med det største oljeprisfallene på lenge, så det var veldig vanskelige tider på arbeidsmarkedet. Hva som skyldes hva, er ikke så godt å si, sa hun til NRKs Politisk Kvarter torsdag morgen.
Regelendringene skal opp til diskusjon i Stortinget 20. mars.
