Globale omveltninger i politiske landskap og arbeidsmarked påvirker nordmenn i stor grad. Selv om påtroppende sjeføkonom i LO, Roger Bjørnstad, framstår rolig er han bekymret for utviklingen. Bildet er tatt i en annen anledning. 

Foto

NTB scanpix

LOs påtroppende sjeføkonom

– Vi famler i blinde

Publisert: 27. januar 2017 kl 10.55
Oppdatert: 27. januar 2017 kl 11.07

Oljeprisen har holdt oss på en «grønn oase midt i elendigheten» mener LOs påtroppende sjeføkonom. Roger Bjørnstad legger ikke skjul på sine bekymringer, og «ser ingen klare løsninger».

Denne uken publiserte Statistisk sentralbyrå (SSB) sin seneste Arbeidskraftundersøkelse (AKU). Bak fasaden av dalende arbeidsledighet var det både stort frafall fra arbeidsmarkedet og svært lav yrkesdeltakelse: kun 66,7 prosent av den totale befolkningen i arbeidsdyktig alder er sysselsatt.

Det er over 20 år siden det norske arbeidsmarkedet hadde så lav yrkesdeltakelse. Toppåret kom i finanskriseåret 2008, da 72,4 prosent var i arbeid. Siden den gang har pilene pekt nedover.

Årsaken er sammensatt. Samtidig som Norges desidert største næring er i dyp krise, foregår store omveltninger i det globale politiske landskapet, handelsavtaler er i spill og digitaliseringen spiser stadig flere jobber.

– Jeg er bekymret, slår påtroppende sjeføkonom i LO, Roger Bjørnstad, fast. Han tiltrer sin nye stilling i mars. For øyeblikket leder han analysebyrået Samfunnsøkonomisk analyse.

 
Saken fortsetter under annonsen

Olje, eldre, og innvandrere

– Arbeidsmarkedet har blitt vanskelig for mange, og konkurransen om jobbene har økt. Noe er knyttet til innvandringen. Det har vært en del konkurranse i de lave sjiktene i arbeidsmarkedet lønnsmessig. Det har vært en økt lavlønnskonkurranse. Norske arbeidere har blitt fortrengt, kan man si, av utenlandske arbeidere. Det har vært en trend, særlig etter 2007.

Den såkalte «eldrebølgen» spiller også en rolle, forklarer Bjørnstad.

– Det er en aldring i befolkningen, og sysselsettingsratene er høyere i de yngre aldersgruppene enn eldre. Når gjennomsnittet i alderen til befolkningen øker, er det naturlig at yrkesandelen går litt ned. Det er flere krefter som virker sammen her.

– De nye SSB-tallene viser at flere velger å trekke seg helt ut av arbeidsmarkedet, for eksempel på grunn av sykdom eller som førtidspensjonister?

– Det er et naturlig valg som de som har et alternativ tar. Førtidspensjonering, eller hvis man har en sykdom men likevel har jobbet og nå har mistet jobben, er det et reelt alternativ å bli uføretrygdet eller benytte seg av andre ordninger. Men det det bunner i er at de mister jobben.

Saken fortsetter under annonsen

Jo, jeg er bekymret. Jeg klarer ikke helt å se hvilke forhold som skulle skapt en slik etterspørsel igjen.

Bjørnstad tror de som den seneste tiden har falt ut av markedet velger å komme tilbake til arbeidslivet om situasjonen bedrer seg, og sjansen byr seg.

– Jeg tror det er sånn. Hvis ekspertise eller kompetanse blir etterspurt igjen, så vil man egentlig jobbe.

– Så dette sier ikke noe om satsingen på å holde eldre i arbeid lenger?

– De tingene kan kanskje påvirke litt. Jeg tror at insentivene virker – hvor mye man få i pensjon. Men aller først og fremst er det etterspørselen i arbeidsmarkedet som styrer.

 
Saken fortsetter under annonsen

Omstilling

Hvorvidt den lave arbeidsdeltakelsen vil vedvare, er avhengig av om Norge får «hjulene i gang igjen». Det er langt fra selvsagt, skal en tro Bjørnstad.

– Jeg tror det er mulig å få en høy sysselsettingsrate igjen, hvis det blir et høyt eller normalisert aktivitetsnivå igjen i økonomien. Jeg tror at arbeidsstyrken er fleksibel i den forstand at det beveger seg veldig i takt med konjunkturene.

– Det nærmer seg ti år med dalende arbeidsdeltakelse. Likevel virker du ikke nevneverdig bekymret?

– Jo, jeg er bekymret. Jeg klarer ikke helt å se hvilke forhold som skulle skapt en slik etterspørsel igjen. Vi er i en strukturell situasjon hvor bedrifter ikke investerer så mye, verdensøkonomien er i ulage og det er usikkerhet knyttet til en del politikkvalg mange steder i verden om både handelsavtaler, EUs fremtid og flyktninger i Europas nærområder.

Vi famler litt i blinde for å finne vekstmotorene

Saken fortsetter under annonsen

– Så må vi omstille oss vekk fra oljen, og da er det en negativ etterspørselskomponent som kommer fra oljen på sikt uansett. I tillegg vil nok innvandringen fortsatt deler av den norske arbeidsstyrken. Så jo, jeg er bekymret for at vi ikke klarer det. Men jeg tror ikke det er umulig.

Famler i blinde

Ifølge Bjørnstad har man «ikke klart å treffe de virkemidlene» som skaper økt vekst, verken i Norge eller i verdensøkonomien.

– Renta er nær null, så det er ikke renta som er løsningen. Vi prøver oss nå med skattelette på bedrifter, slik at de skal starte å investere, men bedriftene har aldri tjent så mye penger, så de investerer ikke likevel. Vi famler litt i blinde for å finne vekstmotorene, sier han.

Han trekker også frem bølgen av «antiglobalister» og verdensledere som mener frihandel og handelsavtaler har skyld svak økonomisk utvikling. Allerede i dag reiser britenes statsminister Theresa May til USA for å møte amerikanernes ferske president Donald Trump. Under møtet, som skal avsluttes søndag, står handelsavtaler høyt på agendaen.

– Dette er store globale spørsmål. Men de globale trendene er vi i større grad påvirket av etter oljenedturen, fordi den høye oljeprisen har holdt oss på en grønn oase i all denne elendigheten.

Saken fortsetter under annonsen