SNORK: Bare halvparten av 2500 spurte i en fersk undersøkelse vurderer sin egen søvnkvalitet som god.
Dreamstime.
Søvntrøbbel går ut over arbeidsevnen
Mye god arbeidskapasitet slumres bort i halvsøvne.
Et voksent menneske trenger i gjennomsnitt mellom sju og åtte timers søvn i døgnet.
En ny undersøkelse foretatt av Nordstat på vegne av Stamina, Norges største bedriftshelseaktør, svarer bare halvparten av de 2500 spurte at de vurderer sin egen søvnkvalitet som god. Jobbhelseundersøkelsen, som gjennomføres for tredje gang ser for første gang nærmere på arbeidstakeres søvnvaner og hvordan det påvirker deres arbeidsevne og livsstil.
Sykepleier og søvnveileder, Lena Drange Nesland, tror nordmenn er dårligere til å prioritere søvn nå, enn de var før:
– Det er viktig å vite at lengden på søvnen er ikke ensbetydende med kvaliteten i søvnen, men det er svært viktig at vi prioriterer søvnen og har en mest mulig jevn døgnrytme, sier hun.
Livsstil
VÅKENT BLIKK PÅ SØVN: Sykepleier og søvnveileder, Lena Drange Nesland i Stamina Helse. (Foto: Stamina Helse).
Nesland viser til at det er skjedd store endringer i samfunnet de siste 10-15 årene som hun helt klart mener har en innvirkning på 24-timers menneske.
– Vi har et overvektproblem i samfunnet som er økende, og ifølge WHO vil 70 prosent av all sykdom være livsstilsrelatert i 2020. Vi ser en helt klar sammenheng med søvnsykdom og vektproblemer. Og derfor er det naturlig å tenke at dette er en av årsakene til en økning, sier Nesland.
Gjennom jobben som bedriftssykepleier i Stamina Helse treffer hun ansatte i alle aldre og yrkesgrupper.
Stamina Helse arbeider mye med sykefravær og med tiltak rundt blant annet fysisk aktivitet og kosthold for å hjelpe ansatte til å stå sterkere i jobben.
– I forbindelse med dette arbeidet ble vi mer bevisst at mange sliter med søvn. Etter hvert som vi begynte å spørre mer systematisk om søvn og søvnplager i ulike sammenhenger ble det tydelig at vi måtte sette mer fokus på søvn i bedriftshelsetjenestene våre, sier Nesland.
Ansatte i transportbransjen som vi har vært i kontakt med, har følt seg trøtt eller sovnet bak rattet
Ulykker og nedsatt produktivitet
Ifølge undersøkelsen mener 21 prosent de selv har svært dårlige eller dårlig søvnmønster, mens 32 prosent definerer egne søvnvaner som midt på treet. Nesland frykter at et dårlig søvnmønster både kan føre til nedsatt produktivitet og økt risiko for arbeidsuhell på jobb, og trekker fram transportbransjen som et eksempel:
– Flere av de ansatte i transportbransjen som vi har vært i kontakt med, har følt seg trøtt eller sovnet bak rattet i tunge kjøretøy. Når vi vet at 20-30 prosent av alle trafikkulykker har søvn involvert, sier det noe om risikobildet, sier hun.
– Men vi har også mange andre yrkesgrupper der risikoen for å gjøre feil er sterkt knyttet til søvnmangel. Tenk bare på helsepersonell, framhever Lena Drange Nesland.
Hun forklarer at søvn er knyttet tett til depresjonslidelse, men ifølge søvn-eksperten det er ikke så rart at man blir deprimert av å sove dårlig over lengre tid. Økt vekt og livsstilsrelatert sykdom som hjerte/kar lidelser, diabetes og søvnappne, gir også dårligere søvn. Man ser også at lite søvn henger sammen med immunforsvaret og hyppige infeksjoner.
– Ikke minst påvirker søvnen vår livskvaliteten og humøret, sier Nesland.
Tips for bedre søvn
- Ha en god holdning til din egen søvn. Ikke la den bli din egen fiende.
- Regelmessig mosjon bidrar til god søvn. Men forsøk å unngå trening inntil 2 timer før du legger deg.
- Unngå søvn i løpet av dagen. En middagslur kan virke mot sin hensikt og bør i alle fall ikke vare mer enn 20 min.
- Stå opp til samme tid hver dag. Også i helgene.
- Få helst 30 min dagslys hver dag innen 2 timer etter at du står opp.
- Unngå pc og mobil på senga, dette aktiverer hjernen og det blå lyset fra skjermene kan være uheldig for søvnen.
- Unngå kaffe og andre koffeinholdige drikker etter kl 17
- Sett av en «problemtime» på ettermiddagen eller tidlig kveld om du har mange tanker i hodet
- Ta et varmt bad et par timer før leggetid
Unge sover dårligst
Undersøkelsen viser at det er unge voksne under 30 år som særlig sliter med søvnen. Dette mener Nesland kan skyldes «småbarnsperioden», men også at det i dag skapes et sosialt press om at vi skal lykkes på alle fronter.
– På fritiden fyller vi opp med aktiviteter som foreldre skal følge opp med kjøring og involvering. Det er også mye fokus på effektivitet og produktivitet i bedriftene, noe som krever robusthet. At flere jobber en form for skiftarbeid kan også være en årsak. De siste årene har også vært preget av nedbemanning i enkelte bransjer. Det skaper mye stress og bekymring, som igjen fører til søvnproblemer, sier Nesland.
42 prosent av de spurte oppgir forbedret søvnkvalitet og følelsen av å være utvilt som en motivasjonsfaktor til å forbedre sin egen livsstil.
Nesland presiserer at hver arbeidstaker har ansvar for sin egen helse, men mener likevel søvn bør få mer fokus i Bedriftshelsetjenestens arbeid
– Dårlig søvnmønster kan fort bli en utfordring for arbeidsgiver. Derfor mener vi søvn hører med til bedriftshelsetjenestens arbeid, sier hun, og peker på et enkelt grep:
– I skiftarbeid mener søvnforskere at det er bedre å jobbe «medsols». Det vil si å jobbe dag, kveld så natt, men ikke alle bedrifter klarer å legge til rette for slik ordning.
Andre ting man kan ta hensyn til er om folk faktisk er såkalt «A- eller B-mennesker»
– B-mennesker fungerer for øvrig best på nattarbeid. Det har vært noen undersøkelser som viser at en «power nap» i arbeidstiden er gunstig for arbeidsevnen, men jeg er nok mer opptatt av hvorfor folk trenger en power nap, avslutter Lena Drange Nesland.
