Nytt forslag om nattarbeid splitter arbeidslivet

Etter dagens regler regnes arbeid mellom kl. 21.00 og kl. 06.00 som nattarbeid.

Mandag melder flere medier at regjeringen denne uken vil fremme et forslag om å utvide definisjonen av kveldsarbeid fra klokken 21.00 til kl. 23.00, og dermed korte inn tidsrommet hvor arbeidstakere kan kreve nattetillegg.

Foreløpige rapporter viser at forslaget går noe lenger enn det arbeidstidsutvalget (2016) la opp til. De foreslo at deler av arbeidet kan legges mellom klokken 21.00 og 23.00 uten at det skal regnes som nattarbeid, forutsatt at både arbeidsgiver og arbeidstaker ønsker det.

«Det er viktig at lovbestemmelsen utformes slik at det er tydelig at dette kun skal skje på arbeidstakers initiativ, basert på arbeidstakers ønsker og behov, og at dette må være klart i hvert enkelt tilfelle. Samtidig skal dette også være frivillig for arbeidsgiver. Ordningen gir dermed ikke arbeidstaker en ensidig rett til å forskyve arbeidstiden. Arbeidsgiver vil ha plikt til å legge til rette for at arbeidet kan utføres innenfor den normale arbeidstiden,» heter det i utvalgets NOU fra januar 2016.

Mens arbeidsgiversiden i overveiende grad er tilfreds med de foreløpige rapportene om regjeringens foreslåtte utvidelse av kvelden og tilsvarende forkorting av natten, er arbeidstakersiden splittet.

Hovedvekten, representert ved LO og Unio, er skeptiske.

Til Fri Fagbevegelse sier førstesekretær i LO, Peggy Hessen Følsvik, at hun frykter at forskjellen mellom fritid og arbeid viskes ut hvis en slik lovendring gjennomføres. Hun tror også det vil føre til flere «får redusert prestasjonsevne samt hyppigere sykefravær» forårsaket av «innsovningsproblemer, færre søvntimer, samt dårligere søvnkvalitet».

– En ordning som utvalget foreslår kan fort bli fulgt opp med et press fra arbeidsgiver for å få tillitsvalgte til å inngå avtale om kortere hviletid. Det kan også skape press på andre ansatte til å følge opp e-poster etter ordinær arbeidstid. Det kan over tid innebære press på normalarbeidsdagen, sier Hessen Følsvik til nettsiden.

Arbeidsmønsteret endres

Akademikerne ser derimot gjerne at endringene gjennomføres – med noen forbehold.

– Vi mener fortsatt at arbeidsmiljølovens bestemmelser om total arbeidstid skal stå fast. Men veldig mange av våre medlemmer har systematisk brutt loven, slik den står, og det er bekgrunnen for at den foreslåtte utvidelsen er grei for oss, sier hovedsammenslutningens leder, Kari Sollien.

– Det åpner for at måten folk faktisk jobber på, blir i tråd med lovverket.

Hun viser forståelse for argumentene fra LO og Unio. Årsaken til at de oppfatter endringene forskjellig ligger hovedsakelig i at medlemsgruppene er ulike, tror Sollien.

– Arbeidslivet arter seg forskjellig for store deler av akademikergruppen. Men vi er også opptatt av at dette ikke skal være en utvidelse av den totale arbeidstiden. Det skal gi litt bedre fleksibilitet for når du jobber, sier hun.

Sollien legger til at forslaget, som er ventet fredag, er «helt på siden» av debatten rundt legers arbeidstid, og at det ikke vil ha noe å si for problematikken knyttet til sykehuslegers arbeidstid.