Dreamstime
Kan redusere fraværet med 20 prosent og spare 8 milliarder
Den norske sykelønnsordningen koster om lag 40 milliarder kroner i året. Til sammenligning bruker vi 35 milliarder på høyere utdanning hvert år.
I en bloggpost tirsdag denne uken tok Virke-direktør for forhandlinger og arbeidslivspolitikk, Inger Lise Blyverket, til orde for en ny sykelønnsdebatt.
Hun peker på det faktum at Norge har det høyeste sykefraværet og de høyeste kostnadene tilknyttet dette fraværet i rikmannsklubben OECD. Det vil i praksis si i hele verden.
Blyverket mener sykelønnsordningen bidrar til at sykefraværet blir høyere enn det egentlig er grunn til.
Blyverket beklager at arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie har fredet sykelønnen ut avtaleperioden for inkluderende arbeidsliv (den 16 år gamle IA-avtalen), som utløper i 2018.
Sykelønnen har gitt høyere sykefravær
En av Norges ledende velferdsforskere, Simen Markussen ved Frischsenteret, mener også det er på høy tid å se nærmere på sykelønnsordningen.
Ifølge forskning han kjenner til handler det ikke om hvorvidt sykelønnen bidrar til høyere sykefravær, men hvor mye den gjør det.
– Det er en stor internasjonal forskningslitteratur som ser på sammenhengen mellom alle slags ytelser og effektene de skaper. Så og si alle studier finner en klar sammenheng mellom kompensasjonsgrad og bruk, sier han.
– Det er rimelig å anta av forskningslitteraturen at hvis man kutter sykelønnen med 20 prosent, så vil du få en nedgang i sykefraværet med 15 til 20 prosent, sier han.
I praksis fungerer systemet som en innbakt trygdefelle slik det er bygd opp nå
Markussen mener også det er på tide å endre sykelønnen, og han har flere ideer om hvordan det bør skje:
For det første kan arbeidsgivers betalingsansvar forlenges. I dag betaler arbeidsgiver 100 prosent av sykelønnen de første 16 dagene av sykemeldingsperioden. Deretter kompenseres de for 100 prosent.
– Dermed har ikke arbeidsgiver insentiver til å motarbeide langtidssykemeldinger, sier han. – I praksis fungerer systemet som en innbakt trygdefelle slik det er bygd opp nå. Arbeidsgiver kan toe sine hender og sende regningen til trygdekassen.
Han tror en bedre innretning er å redusere arbeidsgivers betalingsansvar til for eksempel 80 prosent, men la det strekke over en lengre periode.
En annen innfallsvinkel er å endre på den såkalte kompensasjonsgraden, altså hvor mye av sykelønnen som arbeidsgiver kompenseres for etter de første 16 dagene.
En tredje mulighet er å kutte sykelønnens varighet.
– Statikken viser at tre av fire er friskmeldte etter den første måneden og hele 19 av 20 sykemeldte ikke er sykemeldte i mer enn seks måneder. Likevel varer sykelønnen i 12 måneder. Hvis man reduserer sykelønnsperioden til seks måneder, kan besparelsene bli betydelige, sier Markussen og legger til at man kunne kombinere kuttet med en sikkerhetsventil for pasienter i behandlingsforløp som går over lengre perioder enn seks måneder.
Fraværet utover de første seks månedene står for 20 prosent av det totale fraværet. Et kutt i sykelønnen vil dermed gi en innsparingen i ordningen på 8 milliarder kroner i året.
Blyverket i Virke tror ikke det finnes enkle svar. I bloggposten sin viser hun til flere mulige veier fremover som er i tråd med Markussens forslag.
Varsler kamp fra fagbevegelsen
Fagbevegelsen har mottsatt seg endringer i sykelønnsordningen lenge. Da Stoltenberg-regjeringen forsøkte å kutte i sykelønnen fikk arbeidslivets organisasjoner stoppet forsøket.
LO-sekretær Peggy Hessen Følsvik sier Virke kommer til å møte stor motstand fra fagbevegelsen dersom de vil gå inn for kutt i sykelønnsordningene for arbeidstakere.
– Vi er uenige i at sykefraværet er veldig høyt i Norge. Vi har en stor andel av befolkningen i arbeid, og dersom vi fortsatt vil ha det vil det innebære en viss størrelse i sykefraværet. Det viktigste er at vi faktisk har en IA-avtale for å få ned fraværet, sier hun til ANB.
