Både arbeidsminister Anniken Hauglie (H) og hennes motstandere i Arbeiderpartiet diskuterer regler ingen i kommuene bryr seg om, ifølge en Fafo-rapport.

Foto

NTB scanpix

Kommunene

Bryr seg ikke om midlertidighet - vil kvitte seg med retten til økt stillingsprosent

Publisert: 16. august 2017 kl 10.33
Oppdatert: 16. august 2017 kl 11.01

Det er to år siden den borgerlige regjeringen endret arbeidsmiljøloven, slik at det ble enklere for bedrifter å ansette folk på midlertidig basis. Tross umiddelbare og høylytte protester fra fagbevegelsen og opposisjonsleder Arbeiderpartiet, viser tall fra Statistisk sentralbyrå at svært få har benyttet seg av åpningen i lovverket.

(Saken fortsetter under grafikken)

 

Krangelen fortsetter imidlertid, senest til frokost tirsdag, da Arbeiderpartiets Dag Terje Andersen og arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) møttes til debatt i NRKs Politisk kvarter fra Arendal. De holdt fast ved henholdsvis frykten for- og troen på konsekvensene av lovendringen, men slo fast at det etter to år er for tidlig å trekke konklusjoner. Begge er også enige om at faste ansettelser skal være hovedregelen.

Arbeid er en av hovedtemaene i innspurten mot valget. Men en bør diskutere noe annet enn den generelle adgangen til midlertidige ansettelser om målet er å snakke om noe som virkelig har betydning for det norske arbeidslivet, ifølge forskningsstiftelsen Fafo.

Saken fortsetter under annonsen

«Bare plunder og heft,» heter en rapport om temaet publisert tirsdag, utarbeidet av stiftelsens forskere Kristin Alsos, Johannes Oldervoll og Beate Sletvold Øistad. De har undersøkt «erfaringer med midlertidig ansettelse og deltidsansattes rett til utvidet stilling i kommunal sektor».

De konkluderer på samme måte som SSB. «Den generelle hjemmelen er lite brukt.»

  • Kun seks prosent av enhetslederne sier seg enige i at det den generelle adgangen har ført til flere midlertidige ansettelser i virksomheten.

  • Kun fire prosent tror at lovendringen vil medføre en høyere andel midlertidige ansettelser i virksomheten i framtiden.

  • Kun fem av 39 kommuner eller fylkeskommuner hadde ansatt midlertidige med grunnlag i den generelle adgangen. («Men selv disse hadde brukt bestemmelsen i svært begrenset omfang, og i hovedsak der behovet for arbeidskraft har vært uklart eller midlertidig»)

I spørreundersøkelsen blant enhetsledere i kommunene mente én av fire at bestemmelsen vil gjøre det enklere å unngå feilansettelser, mens én av tre mente den vil gjøre det enklere å håndtere usikkerhet om framtidig bemanningsbehov. Totalt mener likevel over halvparten at lovendringen ikke vil ha noen betydning for dem, skrives det i rapporten, som er bestilt og finansiert av kommunenes interesse- og arbeidsgiverorganisasjon i Norge, KS.

– Sånn som den bestemmelsen diskuteres i mediene i dag, bærer den nok litt preg av å være symbolpolitikk, både for regjeringen og opposisjonen, sier Alsos til NRK.

Ubetydelig

Den viktigste forklaringen på at hjemmelen ikke er tatt i bruk, er at midlertidige behov dekkes på andre måter, hovedsakelig gjennom vikariater og prosjektstillinger.

Saken fortsetter under annonsen

I mange kommuner har det også vært politisk motstand mot økt bruk av midlertidige ansettelser generelt. Omtrent én av tre kommuner hadde av politiske årsaker innført ulike former for vedtak mot bruk av den generelle hjemmelen.

Forskerne gir hverken Ap eller Høyre rett i sine spådommer om bruk av midlertidige ansettelser, i alle fall på kommunenivå.

«Til tross for at noe av hensikten med lovendringen var å senke terskelen for innpass i arbeidslivet, opplever ikke personalsjefene at bestemmelsen er egnet til å ansette personer med usikker arbeidskapasitet. Bestemmelsen er heller ikke brukt til å ansette arbeidstakere som tilhører grupper som står utenfor arbeidslivet,» skrives det i rapporten.

Stillingsprosent

Forskerne fant også at kommunene og fylkeskommunene anser merarbeidsbestemmelsen som en langt større utfordring for den overordnede ansettelsespolitikken, enn andre bestemmelser.

Den lovfestede retten til en stillingsprosent tilsvarende arbeidernes faktiske arbeidstid trådte i kraft 1. januar 2015. Dette er et langt større irritasjonsmoment for personalsjefene i kommunene:

«Det er for tidlig å si om frustrasjonen vil minke når bestemmelsen har virket lenger, men per i dag er det flere som ønsker at bestemmelsen blir tatt ut av loven igjen,» heter det i rapporten.

Saken fortsetter under annonsen