SCENEVANTE DAMER: Regissørene Tyra Tønnesen og Kjersti Horn sammen med teatersjef ved Natiionaltheatret, Hanne Tømta. Både Tønnesen og Horn setter opp på norske teater-scener i år. Ved Nationaltheatret har de brutt normen med at menn står for regien.
NTB-scanpix.
… men det er menn som viser fram kunst
Mari Teigen kan ha rett: Mens kvinnene sørger for administrativ backup, er det menn som lager, eller får vist fram, sin kunst.
I Dagens Perspektivs kartlegging av kjønnsbalansen i norsk kulturliv, kommer det fram at kvinner er i flertall blant toppledelsen i 60 sentrale, norske kulturinstitusjoner.
LES MER:
- Kvinner i flertall: Kvinnelige ledere tar teten i kulturlivet
– Kanskje er det mindre viktig å være direktør enn kunstnerisk leder? spør forsker og leder for CORE – Senter for likestillingsforskning ved Institutt for samfunnsforskning, Mari Teigen. Hun trekker sammenligninger mellom kulturlivet og akademia.
– Det er vel stadig slik i akademia at det gir høyere status å være professor enn direktør. Et interessant spørsmål ved kultursektoren er om kvinnene er administratorer mens menn er de utøvende kunstnerne. I filmbransjen har det jo debattene gått om at det er flest menn som slipper til i registolen, sier hun.
– Så det er ikke dermed sagt at det er flest menn som er utøvende kunstnere og som lager kunst i Norge?
– Nei, det er ikke sikkert at saken er at menn lager kunsten, men kanskje at de i større grad lykkes med å bli synlige og få anerkjennelse for det de gjør? Slik har vel i hvert fall den feministiske kunsthistorien konkludert, sier Teigen, og utdyper:
– Og det ville vel være rart om kunsten var fritatt fra det som gjelder på de fleste andre områder i samfunnet, at implisitte eller ureflekterte fordommer ofte vurderer menns bidrag som mer verdt enn kvinners bidrag.
Det regner menn
EN AV DE MANGE GUTTA: Erik Poppe ble Oscar-nominert for sin siste storfilm, «Kongens nei». I filmverden er det fortsatt gutta som har regien. (Foto: NTB-scanpix).
I skrivende stund, er det i alle fall menns regi som dominerer på norske scenegulv og filmlerret landet rundt. Det er vist eller skal vises 31 norske filmer på norske kinoer fra august 2016 til juni 2017. 28 menn står som regissør for disse filmene. Kun 9 kvinner står bak kameraet og forteller hvordan hun vil ha det.
Noen filmer har flere regissører, derfor er det færre filmer enn antall regissører totalt.
Det har i mange år gått en debatt om at for få kvinnelige filmregissører slipper igjennom nåløyet i Norge. En omfattende rapport fra 2005 viste at opptil 80 prosent av filmstøtten som gis, går til menn. Og den skjeve kjønnsbalansen i filmverden er på langt nær noe særnorsk fenomen. VG skrev nylig om en fersk studie fra USA, som viser at kvinner utgjør sju prosent av regissørene som har jobbet med de 250 største filmene i verden i 2016. Studien er utført av Senter for kvinnestudier i TV og film ved San Diego State University.
Ofte har det vist seg at det er en aktiv og systematisk rekrutteringspolitikk som skal til for å endre etablerte mønstre
Dagens Perspektivs kartlegging viser at det fortsatt er et stykke igjen til kjønnsbalanse i filmbransjens elitedivisjon.
Tar vi turen inn i teatrene, finner vi noe av det samme mønsteret der, men ikke fullt så tydelig.
Ser vi på alle forestillingene ved de fire største teatrene i Norge i 2017, er 32 av regissørene menn, mens 18 er kvinner. Et interessant poeng er at Nationaltheatret og tildels Den Nationale Scene har flere kvinner i registolen i år enn de andre teatrene. Ved de to nevnte teatrene er det både kvinnelig teatersjef og kvinnelig direktør. Ved Nationaltheatret har – som eneste av de fire teatrene – et flertall av årets forestillinger kvinnelig regissør. Motsatt ser vi at ved de to teatrene med mannlig teatersjef – Det Norske Teatret og Oslo Nye Teater – regisseres en stor overvekt av scenekunsten i år av menn.
– Det kan godt være tilfeldig at Nationaltheatret har flere kvinnelige regissører enn menn, sier likestillingsforsker Mari Teigen.
– Men det kan også være resultat av en bevisst satsning. Ofte har det vist seg at det er en aktiv og systematisk rekrutteringspolitikk som skal til for å endre etablerte mønstre, framhever hun.
Fornøyd normbryter
Teatersjefen ved Nationaltheatret sier til Dagens Perspektiv at de er svært fornøyde med å bryte den tradisjonelle normen for kjønnsbalanse.
FORNØYD: Teatersjef Hanne Tømta ved Nationaltheatret er svært fornøyd med å bryte den tradisjonelle normen for kjønnsbalanse. (Foto: NTB-scanpix).
– Som Norges ledende teater og en internasjonalt anerkjent institusjon, er vi alltid på utkikk etter de aller dyktigste kunstnerne, nasjonalt og internasjonalt, sier Hanne Tømta.
– I tillegg skal teatret speile og utfordre samfunnet, og da ønsker vi å sette sammen kunstneriske team som gjenspeiler dette, påker hun.
– Det er ikke tvil om at kvinner har vært underrepresentert i både teater og i filmbransjen, og at dette står i kontrast til Nationaltheatrets strategi. Så vi er med andre ord veldig fornøyd med å kunne være institusjonen som bryter normen på dette området, sier teatersjef Tømta.
Vi er med andre ord veldig fornøyd med å kunne være institusjonen som bryter normen på dette område
Bildekunst – best for menn
Totalt 2.297 norske kunstnere er registrert i BONO, som er den norske opphavsrettsorganisasjonen for billedkunstnere og kunsthåndverkere. Enda flere oppgir at de jobber som «kunstner». Det er flere yrkesaktive kunstnere blant kvinner enn blant menn – to av tre yrkesaktive billedkunstnere er kvinner, skriver professor i kunsthistorie Gunnar Danbolt i sin bok om norsk kunst etter 1990.
Men også innen kunstsektoren er kjønnsubalansen svært synlig: I faste utstillinger i kunst- og kulturhistoriske museer, er det 11 prosent kvinner, og i kunst- og kunstindustrimuseene er kvinneandelen 23 prosent, ifølge Stortingsmeldingen «Visuell kunst» fra 2012. Der framgår det også at kunstverk av mannlige kunstnere utgjør 60-70 prosent av innkjøpene til norske museer med kunstsamlinger.
Nasjonalmuseets kunstsamling består hovedsakelig av kunstverk fra 1800-tallet og frem til i dag. Samtidskunstsamlingen består av ca. 5000 kunstverk (kunstverk datert fra 1945 til nå). Kartleggingen til Nasjonalmuseet fra 2010 viser at kvinneandelen for hele kunstsamlingen utgjør ca. 14 prosent, mens samtidskunstdelen ligger på rundt 33 kvinner.
Nasjonalmuseet har de siste årene satset bevisst på å øke kvinneandelen i sine samlinger, og de siste innkjøpsårene for samtidskunst viser en overvekt av kvinnelige kunstnere.
Og det kan se ut til at det trengs. I boken Det norske kunstfeltet fra 2012, har forfatter og kunstsosiolog Dag Solhjell laget en oversikt over de mest anerkjente norske nålevende kunstnerne målt etter hvor mange innkjøp og utstillinger de har ved norske museer og gallerier. Blant de 20 mest anerkjente – eller viste – kunstnerne, er det 14 menn og 6 kvinner. Teller vi de 50 mest anerkjente, finner vi 31 menn og 19 kvinner. I norske utstillingslokaler er det menn som er veggpryden.
