I disse bransjene er lønnsgapet størst

Kvinner har hatt litt høyere lønnsvekst enn menn gjennom hele 2000-tallet. Men fortsatt er lønnsgapet på det norske arbeidsmarkedet stort. Fra årtusenskiftet har kvinners andel av menns lønn i Norge variert noe, fra 83,5 prosent til 86,1 prosent i 2016.

I stor grad kan ulikhetene forklares med at mange kvinner jobber i lavt betalte yrker, mens menn «foretrekker yrker med et høyere lønnsnivå», skriver SSB i sin seneste oversikt. De viser til et kjønnsdelt arbeidsmarked som hovedforklaringen på lønnsforskjellene.

• Utdanning. Det er nå flere kvinner enn menn som fullfører høyere utdanning. Dette har bidratt til at lønnsforskjellen samlet sett har blitt mindre, men har ikke endret ulikhetene i gruppa med høyere utdanning gjennom 2000-tallet nevneverdig. Dette skyldes ulike valg av utdanningsretning (fagfelt) og senere yrke. Menn tjener rundt 20 prosent mer enn kvinner både blant dem med videregående utdanning og dem med universitets- og høgskoleutdanning. Forskjellen er minst innenfor kvinnedominerte fagfelt som helse- og sosialfag og lærerutdanninger og størst innenfor det økonomiske og administrative fagfeltet.

• Veivalg. På samme måte som at kvinner og menn velger ulik utdanningsretning, går de også ulike veier gjennom yrkeslivet. Seks av ti ledere er menn, mens kvinnene helt klart dominerer i salgs- og serviceyrker. Kvinner er også i flertall i akademiske yrker, men de tjener nesten 20 prosent mindre enn menn i denne yrkesgruppa. Mye av forklaringa på dette ligger i at kvinner og menn utfører ulikt arbeid innenfor ulike typer virksomheter og sektorer. Lønnsforskjellene er relativt små i kommunal sektor og tilsvarende store i privat sektor.

• Fagarbeid. Det er store lønnsforskjeller også innenfor paraplyen «fagarbeidere». Kvinner dominerer innen helse-, sosial- og idrettsfag i videregående skole. Personer med slik utdanning finner vi først og fremst i yrker som helsefagarbeider og assistent i skole og SFO. Menn med videregående skole som høyeste fullførte utdanning har i stor grad valgt fagfelt som omfatter håndverksfag og tekniske fag. Dette tydelige skillet i utdanningsvalg fører med seg et like markert skille i yrkeslivet.

Store forskjeller blant høyt utdannede

Selv om økt utdanningsnivå blant kvinner samlet sett bidrar til redusert lønnsforskjell, er det fortsatt store lønnsforskjeller innenfor hvert utdanningsnivå, ifølge SSB. For ansatte med universitet- eller høgskoleutdanning på høyere nivå (mastergrad) er lønnsforskjellene større enn for ansatte med lavere utdanningsnivå (bachelorgrad), skriver de.

Det er sykepleiere, lærere, ingeniører, rådgivere og andre innenfor økonomi, administrasjon og IKT som utgjør de absolutt største yrkesgruppene med bachelorgrad. Mens kvinnene innehar fire av fem sykepleier- og lærerstillinger, er menn tilsvarende overrepresentert i ingeniør- og IKT-rådgiverstillinger. For de andre store yrkesgruppene er det omtrent like mange av hvert kjønn.

På masternivå er nesten halvparten av de yrkesaktive kvinner. En stor andel av mennene har valgt naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag, mens kvinnene i større grad også har valgt samfunnsfag, juridiske fag, økonomiske og administrative fag samt helse- og sosialfag. Ettersom de kvinnedominerte fagfeltene har det laveste lønnsnivået, har valg av fagfelt stor innvirkning på lønnsforskjellen samlet for ansatte med mastergrad.

Det er imidlertid ikke mulig å forklare hele lønnsforskjellen ut fra utdanning, yrke, alder eller arbeidstid, skriver SSB.

«Det betyr at det også er andre faktorer som vi ikke har opplysninger om i lønnsstatistikken, som kan bety noe for lønnsforskjellene».

– Det har over tid skjedd en gradvis bedring, men vi er altså fortsatt langt unna målet. Et kontrollspørsmål er om dette ville blitt akseptert om det var menn som hang etter. Det tviler jeg tviler på, sier Eirik Bornø, 1. nestleder i YS-forbundet Negotia.

Han mener det er nødvendig med langt flere tiltak for å tette gapet, og trekker frem innsyn, likelønnsprofil og lønnssamtaler under svangerskapspermisjon som viktige grep.

– Likelønn er grunnleggende for likestillingen mellom kjønnene. Kvinner skal være like økonomisk selvstendige som menn. Lønnen er dessuten avgjørende for fremtidig pensjon. Det må bli slutt på at vi sender kvinner gjennom et helt arbeidsliv for så å ende opp med minstepensjon. Det er helt uforenlig med våre mål om likestilling og likelønn, sier Bornø.