I disse bransjene er det størst aksept for skattejuks

Tre av fire bedriftsledere i Norge mener det er stor sannsynlighet for at Skatteetaten oppdager skatte- og avgiftsunndragelser, ifølge den seneste Sero-undersøkelsen blant leder i norsk næringsliv, utført av Opinion på oppdrag for etaten.

Aldri før har så mange regnet det som sannsynlig at skattekriminalitet blir avslørt.

Undersøkelsen er gjennomført hvert år siden 2006. Til årets utgave ble 2000 respondenter kontaktet per telefon i mai.

Resultatene underbygger flere rapporter om utviklingen av kriminalitet i arbeidsmarkedet den seneste tiden. Samfunnsøkonomisk analyse slo i forrige uke fast at arbeidslivskriminaliteten ikke har økt under blått styre, og at effekten av de nyetablerte samarbeidssentrene mot arbeidslivskriminalitet, såkalte a-krimsentre, er god. Dermed kan en forvente en positiv utvikling i tiden som kommer, tror de.

I den samme rapporten kommer det frem at det likevel ble unndratt mellom 12 og 60 milliarder kroner som følge av arbeidslivskriminalitet i 2015.

– Tallene viser at arbeidslivskriminalitet fortsatt er et stort samfunnsproblem. Men det er positivt å se at denne type kriminalitet ikke ser ut til å øke samlet sett.  Det gir oss tro på at vi gjennom samarbeid, deling av informasjon med andre etater, kompetansebygging og veiledning, er inne på et spor som fungerer, sier skattedirektør Hans Christian Holte.

Fortsatt en vei å gå

Ifølge tall fra Nav avdekkes også stadig færre svindelforsøk, selv om mange fortsatt prøver seg. Mellom januar og april ble 324 personer anmeldt for trygdesvindel verdt 50,4 millioner kroner. Arbeids- og velferdsetaten insisterer på at kontrollnivået er høyere enn før, og at det indikerer mindre kriminalitet.

– Kontrollnivået er høyt, og de aller fleste som mottar stønad er ærlige. Gjennom bedre metoder har vi mulighet for å avdekke sakene tidligere, sa arbeids- og velferdsdirektør Sigrun Vågeng ved inngangen til sommeren.

Også hun berømmer de nye a-krimsentrene. Det gjør også LO, dog med forbehold.

– Vi hadde gjerne sett at det kom enda mer av det som fungerer, raskere. Og så må vi rydde unna det med taushetsproblematikken. Vi har fått syv sentre som er samlokalisert, men når etatene ikke kan dele all informasjon med hverandre, så er det åpenbart hindringer som ligger i veien for at dette skal være så effektivt som mulig, sier organisasjonens sekretær og talsperson for arbeidslivskriminalitet, Trude Tinnlund.

Profesjonalisering

Men selv om nye grep har skremt mange bort fra snarveier og unndragelser, går noen den andre veien.

Mandag denne uken publiserte Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (NTAES) en situasjonsbeskrivelse av arbeidslivskriminaliteten i Norge.

Den viser at de kriminelle i arbeidslivet blir stadig flinkere til å fremstå som profesjonelle, og tilpasser seg myndighetenes nye tilsynsrutiner.

– Det vi ser er at de som driver arbeidslivskriminalitet stadig tenker nytt og finner nye former. De finner nye bransjer eller finner former med et respektabelt ytre, sier skattedirektør Hans Christian Holte. 

I situasjonsbeskrivelsen fra NTAES er hovedfunnene følgende:

• Den vanligste formen for arbeidslivskriminalitet er svart arbeid og omsetning i forbindelse med sosial dumping.

• Nye metoder for å unndra seg arbeidsgiveransvar øker. Særlig gjelder det etablering av enkeltmannsforetak hvor arbeidstakere blir «underleverandører».

• Kriminelle virksomheter profesjonaliserer seg, og tilpasser seg etatenes kontrollaktiviteter og fremstår med et mer seriøst ytre enn tidligere.

• Kriminelle virksomheter registrerer fiktive arbeidstakere for å gi personer rett til NAV-ytelser.

• Konkursryttere er fortsatt vanlig. Men et økende trekk er at aktørene flytter aktiviteten mellom virksomheter for å unndra seg myndighetens oppmerksomhet.

Samtidig flyter de kriminelle nettverkene i større grad mellom sektorer.

– Der det er mye penger er det også en betydelig risiko for kriminalitet. Vi ser også at de har beveget seg til helse- og omsorgssektoren. Og det er noe vi vil følge med på, sier Atle Roll-Matthiesen, nestleder i politifagavdelingen i Politidirektoratet.

Juks i bygg og renhold

Ifølge Sero-undersøkelsen fra Opinion er aksepten for å unndra skatter og avgifter størst i bransjene myndighetene er ekstra oppmerksomme på.

«Spesielt i renholdsbransjen viser resultatene en negativ utvikling,» heter det i en melding fra Skatteetaten.

Her økte aksepten for unndragelser fra ni til 20 prosent fra 2014 til 2017. Aksepten for unndragelser i næringslivet som helhet er på ni prosent og har holdt seg stabil siden 2014, ifølge undersøkelsen.

Næringslivsledere innen bygg og renhold mener det er lettere å unndra skatter og avgifter i egen bransje enn hva ledere i andre bransjer mener om sin bransje.

For eksempel mener hver tredje leder i snekkerbransjen at det ikke er vanskelig å unndra skatt og avgift.

– Dette viser at vi i samarbeid med de andre kontrolletatene og politiet må prioritere de mest utfordrende bransjene, som bygg og rengjøring, når det gjelder tiltak for å øke etterlevelsen, sier skattedirektør Hans Christian Holte.

Det er også større aksept for å unndra skatt- og avgifter blant de som har privatpersoner som kunder enn blant de som primært jobber med bedriftskunder, viser undersøkelsen. Blant de som i hovedsak har privatpersoner som kunder svarer 15 prosent at de i enkelte tilfeller kan akseptere at en virksomhet bevisst unndrar skatt og avgift.