Hele fagbevegelsen er uenig med regjeringen, men ingen er helt enige med hverandre

Faste ansettelser skal være hovedregelen, og forutsigbarhet er viktig. Det er alle enige om. Dermed er alle de store hovedsammenslutningene på arbeidstakersiden også enige med formålet for regjeringens foreslåtte endringer i arbeidsmiljøloven; å stoppe en utvikling der stadig flere arbeidstakere ikke har forutsigbarhet for arbeid.

Allerede i januar forslo Anniken Hauglie omfattende lovendringer, som til stor forbauselse kunne se ut som noe tatt rett ut av LO-håndboka for et anstendig arbeidsliv.

Men når forslagene ble ført i pennen fikk pipen en annen lyd. LO mente forslagene til regjeringen ikke ville begrense den utskjelte ansettelsesformen «fast ansettelse uten garantilønn», men legge til rette for at bemanningsforetakene i større grad kunne benytte seg av midlertidighet og dermed fortsette å tilby uforutsigbarhet.

Før helgen gikk høringsfristen for forslaget ut. Underveis i prosessen har arbeids- og sosialdepartementet hatt flere møter med partene i arbeidslivet. Men selv om det finnes flere fellesnevnere i arbeidstakerorganisasjonenes respektive høringssvar, og ingen vil slutte seg helt til forslaget, er de langt fra samstemte.

Den samlede kritikken mot regjeringen omhandler først og fremst forslaget om å gi bemanningsforetak utvidet adgang i loven til å ansette midlertidig. Dette mener både LO, Unio, Akademikerne og YS at strider mot lovforslagets formål. «Vi frykter at dette vil gi en økt andel midlertidige og kan også øke innleieandelen i norsk arbeidsliv,» heter det i Akademikernes høringssvar. NHO har derimot uttalt seg positiv til dette.

Alle er enige om at en definisjon av begrepet «fast ansettelse» bør inn i lovverket, men ingen mener regjeringen har vært presis nok i sitt forslag.

I tillegg kritiserer partene at regjeringen legger frem det tredelte forslaget som en «pakkeløsning». Dette fører blant annet til at Unio går formelt har gått mot hele forslaget, selv om de i høringssvaret skriver at flere elementer kan føre til positiv utvikling i arbeidslivet, og behandler forslagene enkeltvis.

Kvoter

Oppfatningene spriker imidlertid i forslaget om kvotebegrensing av antall innleide i enkelte bransjer. Både LO og YS går hardt ut, og tar til orde for å kunne forby innleie. De frykter også at en eventuell kvote vil gjøre det legitimt for selskaper å leie inn opp til makskvoten.

– Konkret foreslår vi å gjøre det mulig for departementet å forby innleie i enkeltbransjer, uten å gå veien om behandling i Stortinget. Vi tror dette vil være et mye mer effektivt virkemiddel. Trusselen om forbud vil også kunne bidra til å temme misbruket av vikarer, mener YS-leder Jorunn Berland.

Akademikerne og Unio kommer regjeringen mer i møte.

Selv om de tar en rekke forbehold, og mener kvotesystemet behøver flere presisjoner, mener Unio at «med innføring av en kvoteregel vil virksomhetene måtte tenke mer langsiktig og det kan føre til flere faste ansettelser.» De mener også at en lav maksimalkvote vil føre til at hovedregelen om fast ansettelse i større grad blir fulgt, og foreslår maksimalt 10 prosent. Regjeringen har foreslått 10–15 prosent.

Akademikerne går lenger i sin støtte til regjeringen. «Vi støtter denne tankegangen, og er enige i at kvotebegrensning er et bedre og riktigere alternativ enn å innføre totalforbud mot innleie i enkelte bransjer,» skriver de i sitt høringssvar.

Fast ansettelse, fast arbeidstid

LO mener også at et sentralt problem med regjeringens forslag til ny definisjon av faste ansettelser er at den ikke inkluderer ukentlig og månedlig arbeidstid.

– Vi frykter det vil bety store muligheter for omgåelser. Konkretisert arbeidstid er selve essensen i å ha en forutsigbarhet for arbeid og lønn. Forslaget vil gi omgåelser i form av små deltidsstillinger med gjennomsnittsberegning over lengre tid, opp til 52 uker, noe som vil skyve byrdene over på arbeidstakerne, sier LO-sekretær Trude Tinnlund i en pressemelding.

YS har ikke tidligere reist noe krav om en legaldefinisjon av begrepet fast ansettelse, men skriver i sitt høringssvar at de har vært av den oppfatning at alle ansettelser som ikke er midlertidige skal defineres som faste.

«Denne definisjonen har etter vårt syn vært tilstrekkelig. Samtidig ser vi at en legaldefinisjon kan være positivt og nyttig under forutsetning av at den er riktig/god,» heter det i brevet.

De ønsker imidlertid ingen fastsettelse av stillingsbrøk i begrepet, og ser ingenting galt i faste ansettelser med små stillingsbrøker.

«Det er ikke mengden av arbeid som avgjør, men at arbeidstaker har påtatt seg å utføre jobben og at arbeidsgiver har påtatt seg å betale for arbeidet. Man kan i prinsippet tenke seg at man inngår fast ansettelse for å være eksamensvakt en dag hvert år,» skriver de i sitt svar.

Problematikken knyttet til ansettelser uten lønn mellom oppdrag mener de ikke er gjeldende i denne sammenhengen, fordi slike avtaler etter deres syn, «etter gjeldende rett, ikke er en arbeidsavtale i det hele tatt. Verken fast eller midlertidig. Den pålegger ikke den ansatte å arbeide og den pålegger ikke arbeidsgiver å betale godtgjørelse».