Fristes du til å skryte av tidligere bragder?

Det mener Lucy Kellaway; Financial Times´ faste kommentator og skribent innenfor feltet arbeidsliv og ledelse.

Falmet glans

Tenk deg at du skal skrive en kronikk, holde et foredrag, møte nye mennesker, presentere deg for samarbeidspartnere eller i en Twitter-melding. Hvor mye skal du da fortelle om tidligere jobber og titler du har hatt? Om tidligere prestasjoner? Om «gammel» storhet?

Lucy Kellaway skriver i kommentaren «Should you ever trade on past glories» at hvis skulle du være like berømt som Bill Clinton, og du fremdeles er en god taler, vil du kunne sole deg i fordums storhet og folk vil også betale for å høre deg snakke om fortiden i flere tiår. For de fleste andre er det imidlertid en lite god ide å forsøke å sole seg i gammel glans, mener Kellaway. 

Mister interessen

Om du er enig eller uenig; Lucy Kellaways kategoriske og småbrutale spark i denne artikkelen er til ettertanke. Hun viser til at resten av verden slutter å bry seg om det du måtte ha oppnådd så snart det er blitt til fortid istedenfor nåtid. Hun skriver at når du har sluttet i en jobb, så får du ikke lenger invitasjoner. Folk er mer interessert i etterkommeren din enn i deg. 

Og hva signaliserer du hvis du eksempelvis er veldig opptatt av å presentere deg som tidligere McKinsey-konsulent? Kellaway skriver at noen vil si at dette signaliserer at du er en smart person, all den tid det å bli rekruttert inn i slike selskaper krever at du kommer deg igjennom et temmelig smalt nåløye. Selv er hun ikke så sikker.

De middlemådige

Hun minner om at det er mange middelmådige folk som kommer seg inn i gode selskaper, men som gjør det dårlig og slutter. Hypotesen hennes er at det er disse - de middelmådige - som er mest iherdige i å vise til tidligere stillinger og arbeidsgivere når de skal presentere seg selv.

Den som gjør for mye ut av tidligere bragder sender samtidig et signal om at det han eller hun presterer nå om dagen, ikke er særlig mye verdt, mener Lucy Kellaway. Selv skal hun slutte som journalist til høsten for å bli mattelærer. Hun har lovet seg selv at hun i sin nye jobb ikke skal gå rundt og fortelle folk at hun har vært skribent i Financial Times.