Forskere kaster kaldt vann på teorien om at andelen kvinnelige ledere vil øke markant når dagens unge inntar topposisjonene.
Max Bender / CC
Fortsatt færre kvinnelige ledere når dagens unge blir pensjonister
Etter mange år med likestilling og stadig bedre muligheter for unge kvinner til å bli ledere, er det naturlig å stille spørsmål til hvorfor det ikke er flere kvinnelige ledere enn det er.
Et vanlig svar er at det kun handler om tid. Når dagens unge kvinner blir eldre, vil de forsyne seg av flere av lederjobbene, og forskjellene vil forsvinne, er hovedargumentet bak den såkalte kohort-forklaringen.
En annen inngangsvinkel blir kalt livsløpsmekanismen. Den fremhever som viktigst at kvinners liv, med barnefødsler og lengre perioder borte fra arbeidsmarkedet enn menn, bidrar til at karrieretoget på mange måter går mens kvinnene tar seg av barna. Etter kvinner er blitt 40, og ungene er blitt større, er det blitt vanskeligere for dem å nå opp til toppjobbene enn for menn som tvertimot har lettere for å få lederjobb hvis de har barn. Dessuten, tror enkelte, kan det også være at mange kvinner velger bort de lange dagene som kommer med en stressende toppstilling.
Det er nok litt sannhet i begge forklaringene. Men hvilken er viktigst? Eller sagt på en annen måte, vil vi fortsatt ha en underrepresentasjon av kvinner i lederstillinger når dagens unge blir pensjonister?
I en forskningsartikkel tar Ines Hardoy, Pål Schøne og Kjersti Misje Østbakken ved Institutt for Samfunnsforskning for seg spørsmålet og konkluderer med at det er livsløpsmekanmismen som har størst forklaringskraft. Kjønnsforskjellen i ledelse øker med alder, over karrieren.
Samtidig er forskerne klare på at de ikke kan peke på hvilke prosesser som er i spill. De vet altså ikke om kvinner velger vekk ledelse, eller blir spilt av banen når barna er små. Men de peker likevel på at kjønnsforskjellene øker sterkere i perioden mellom 30 og 40 år enn senere i livet.
