– Føler oss endelig verdsatt
Onsdag ferdigbehandlet Stortinget fagskolemeldingen «Fagfolk for fremtiden». Organisasjon for norske fagskolestudenter (ONF) stilte opp på Stortinget med 30 studenter for å vise hvor mye meldingen betyr for dem.
– Vi har jobbet lenge for like rettigheter og bedre vilkår for utdanningen vår. Flere fagskolestudenter betyr en tryggere framtid for Norge og et kompetent arbeidsliv. Derfor er vi fornøyd med at vi nå blir verdsatt og vil sikre at tiltakene Stortinget har vedtatt trer i kraft så raskt som mulig, sier Silje Kjørholt, leder ONF.
Fagskolereformen innebærer blant annet at fagskoleutdanning skal anerkjennes som høyere utdanning. Den skal gi fagskolestudenter rett til deltakelse i studentsamskipnaden for studenter. Det skal lages en ny finansieringsmodell og i framtiden vil utdanningene gi studiepoeng.
– Anerkjennelse for oss betyr det at blir høyere yrkesfaglig utdanning. Fagskolen får en klarere posisjon i høyskolesektoren i Norge. I tillegg får man uttelling i studiepoeng, sier Kjørholt.
Fagskolestudentene har i samarbeid med Offentlige Fagskoler og Abelia – Forum for Fagskoler laget en film for å illustrere hvor mye det betyr for dem at politikerne endelig verdsetter utdanningen deres.
Se filmen nederst i saken
Mer studentvelferd
Fagskolestudentene får de samme rettighetene til studentvelferd gjennom studentskipnaden. I utgangspunktet skulle dette utdeles ganske sparsommelig til fagskoler med bare 50 studenter eller mer eller bare fagskoler med 60 studiepoeng eller mer. Nå er det vedtatt at det skal gå til alle.
– Vi har fått like rettigheter i styrene på fagskolene og studentene har fullverdig medlemskap der, sier Kjørholt.
Hun legger også til at de har merket en holdningsendringer til fagskolen blant politikerne.
– Før har vi måtte definere hva fagskole er, mens nå vet politikerne det og de har satt det på agendaen og er interessert i å utvikle fagskolen videre.
Likevel har de fremdeles en jobb å gjøre når det gjelder informasjonsarbeidet og markedsføring av utdanningen.
– Nå kan vi slå i bordet med at vi har like vilkår for fagskolestudenter som på høyskoler og universitet. Da er det mer attraktivt å studere når man får de samme godene og et vitnemål. Det er mer tydelig hvilken utdanning man har, forklarer Kjørholt.
Fagskolereformen tydeliggjør fagskoleutdannede overfor arbeidsgivere hva slags kompetanse man sitter med fordi studentene har klart å bevare de egne kvalitetene som fagskolen har, som at den er yrkesrelevant og tett på arbeidslivet.
– Ingen av endringene har gått på bekostning av det, sier Kjørholt.
Neste steg er å videreutvikle og få økte midler til fagskolene inn på hvert statsbudsjett.
– Der er det en jobb å gjøre.
Et etterlengtet løft
NHO gleder seg over politikernes grep for at flere skal få øynene opp for fagskoleutdanningene. De understreker også at dette er viktig for mange bedrifter.
– Når politikerne nå satser på fagskolene tror vi det vil bidra til å redusere det udekkede behovet for yrkesfaglig kompetanse - og utvikle ny kompetanse som arbeidslivet trenger, sier Kristina Jullum Hagen, direktør for arbeidsliv og kompetanse i NHO.
Over halvparten av bedriftene svarer i NHOs kompetansebarometer at de har behov for personer med fagskoleutdanning de neste fem årene.
– En styrking av disse høyere yrkesfaglige utdanningene vil synliggjøring alle utdanningsmulighetene, og vise at fagskoleutdanningen er et attraktivt alternativ på linje med høyskole- og universitetsutdanning.
Verdiskaping og velferd
Utdanningskomiteen og Stortinget slår fast at fagskolen er arbeidslivets utdanning. Den er viktig for verdiskaping og velferd, og en bidragsyter til produktiviteten i Norge.
– De vi rekrutterer fra fagskole har en praktisk tilnærming til problemstillinger som er veldig nyttig, sier Morten Stjern, konsernsjef i Con-Form.
De er en industrialisert entreprenør som rekrutterer fra teknisk fagskolen, særlig BIM-teknikere.
– Jeg er tror mange av prosjektlederne hos oss fremover kommer til å ha gått på fagskole. Det er en fremtidsrettet utdanning, sier Stjern.
Uheldig dobbeltrolle
Forum for Fagskoler mener at eierskapet til fagskolene må flyttes fra fylkeskommunen til staten.
«Da vil en kunne se hele den tertiære utdanningssektoren under ett, slik at vurderinger om kapasitet, relevans og kvalitet i utdanningene ved fagskoler, høyskoler og universiteter sees i sammenheng,» skriver Abelia på sine nettsider.
En NIFU-rapport fra 2014 konkluderer med at finansieringsordningen for fagskolene har virket konserverende på utviklingen av fagskoletilbudet i fylkeskommunene, og at de i svært liten grad har drevet systematisk kartlegging av regionalt kompetansebehov.
De vi rekrutterer fra fagskole har en praktisk tilnærming til problemstillinger som er veldig nyttig
Helsedirektoratet har dokumentert at de tre første årene etter Forvaltnings-reformen ble igangsatt så var 10 prosent av deres tilskuddsmidler blitt stående ubrukt. 600 studieplasser som skulle dekke viktige kompetansebehov ble derfor aldri opprettet.
«Fylkeskommunene settes i en uheldig dobbeltrolle hvor de både er eier av fagskoler samtidig som de skal finansiere både offentlige og private fagskoler. Denne dobbeltrollen vil bli forsterket dersom de nå skal finansiere hele fagskolesektoren. Vi kan ikke se at regionreform vil endre særlig på det,» skriver de videre.
Stiller sterkt
Flere studenter har stilt opp i en video for å fortelle hva de gleder seg til å bruke fagskoleutdanningen sin på og hvorfor de valgte nettopp en slik type utdanning.
«Det jeg gleder meg mest til etter utdanningen er å ha kunnskapen til å starte egen bedrift,» sier Adrian som er maskinteknikker.
- LES OGSÅ: LO vil øke statusen til yrkesfagene
Suzanne som er barsel og barnepleier forteller at hun gleder seg til å bruke utdannelsen sin på å gi de nyfødde barna og foreldrene deres en best mulig start.
«Grunnen til at jeg valgte fagskoleutdanning er fordi man stiller veldig sterkt i arbeidsmarkedet med både fagbrev og høyere yrkesfaglig utdanning,» sier Stian, som er maskinteknikk.
Se filmen her:
- Den nye modellen for finansiering vil gjøre det lettere å utvikle fagskoletilbudet i takt med arbeidslivets behov. Modellen vil sannsynligvis øke kvaliteten på kandidatene fra fagskolene ved at flere gjennomfører fordi fagskolene blir premiert for antallet studenter som fullfører utdanningstilbudene.
- Fremtidig innføring av studiepoeng i fagskolene vil bidra til gode overganger mellom høyere akademisk og høyere yrkesfaglig utdanning for de som ønsker det. Dette kombineres med gode overgangsordninger som krav for høyskoler og universiteter til å vurdere fagskoleutdanninger til innpass i sine studier.
- Fagskolestudentene får rett til å delta i studentsamskipnadene. Dette sammen med like god rettssikkerhet som studenter ved akademiske utdanningsinstitusjoner vil til sammen bidra til et likeverdig studieløp med annen høyere utdanning.