Det autoritære arbeidslivets fremmarsj

I løpet av 2016 kom det inn 1389 arbeidsrettsaker til tingsrettsdomstoler rundt om i landet. Det er en økning fra det allerede rekordhøye nivået i 2015. De siste fem årene har antallet økt med 52 prosent.

Leder for juridisk avdeling i Parat, Anders Lindstrøm, frykter for rettsikkerheten når domstolene er overarbeidet og blir nødt til å skyve saker foran seg. 

Han mener Parats konflikt med Norwegian om hvorvidt flyselskapet er reell arbeidsgiver er et godt eksempel. 

– Saken som fikk en tingrettsdom i juni 2016, vil først komme opp for lagmannsretten i slutten av november 2017, sier Lindstrøm. 

Han ser en tendes til at også arbeidsgiver i større grad enn før prøver saker for retten.

Økende konfliktnivå i arbeidslivet

Trenden gjenspeiler ikke bare etterdønningene av nedbemanninger i oljebransjen, selv om en stor gruppe av sakene stammer herfra, men også et økende konfliktnivå i norsk arbeidsliv, mener eksperter ved Arbeidsforskningsinstituttet AFI. 

Bitten Nordrik ved AFI forsker for tiden på konfliktnivået i arbeidslivet. 

– Det rekordhøye nivået kan være konjunkturavhengig samtidig som det er grunnlag for å tro at det kan ha noe med arbeidsorganisering, ledelse og tidvis også personlighet å gjøre, sier hun.

Nordriks hypotese er at mange ikke kjenner til vanlige ordninger for konfliktløsning, og at sakene derfor oftere ender opp i rettsvesenet. 

– Vi ser også en tendens til at man oftere enn før forbigår den regulerte måten å løse konflikter på arbeidsplassen på, sier hun.

Medbestemmelse

Nordrik samarbeider med Eivind Falkum som også forsker ved AFI, i et prosjekt som undersøker hvorvidt norsk arbeidsliv er i ferd med å bevege seg i mer autoritær retning. 

Medbestemmelsesbarometeret, som forskerne har utarbeidet, viser at 45 prosent mener nettopp dette. 

– Til tross for at lov og avtaleregulerte medbestemmelsesordninger er på plass, så viser Medbestemmelsesbarometeret at norske arbeidstakere opplever å ha mindre innflytelse på eget arbeid enn i 2009, sier Nordrik.

Nordrik tror det kan være med på å forklare at kun 25 prosent av de tillitsvalgte er enige i at partssamarbeidet brukes i viktige beslutningsprosesser. (44 prosent er usikre, mens 13 prosent er uenige i påstanden). 

På spørsmål om tillitsvalgte involveres i god tid før ledelsen fatter beslutninger er det kun 28 prosent er enige i det, mens 31 prosent er uenige. Om lag hver tredje tillitsvalgte mener at informasjon til drøfting/forhandling med ledelsen ofte kommer sent, (19 prosent er uenige). Også her er andelen av usikre stor.

– Resultatene kan tyde på at involveringen ikke skjer i henhold til intensjonene i lov- og avtaleverket. I den grad det er tilfelle mener vi at arbeidsgivere fratar seg selv muligheten for effektiv konflikthåndtering på de respektive arbeidsplasser, sier Nordrik og legger til:

– Mer en påbud og forbud burde dette rammeverket ses som verktøy for forebygging og håndtering av konflikt på lavest mulig nivå. 

Økning i varme konflikter

– Vi registrerer også at det er en hyppig forekomst av varme konflikter som ikke når rettsapparatet. Her har det vokst frem et marked for ekstern konflikthåndtering, ikke minst løses konflikter lokalt gjennom ulike former for undersøkelser og granskning. Disse er vanskelige å fange opp og registrere, legger Robert Salomon til som også er ansatt ved AFI og som er redaktør for en ny bok om varme konflikter.