HIGH TECH: Hydro Karmøy lager spesial-aluminium på Karmøy.
Hydro.
Den som ikke omstiller seg er dødsdømt
– 2017 ligger an til å bli et utfordrende år for mange norske industribedrifter. Det er dessverre grunn til å frykte at oljenedturen ikke er over ennå, sier administrerende direktør i Norsk Industri, Stein Lier-Hansen til Dagens Perspektiv.
– På den annen side skjer det veldig mye spennende i industrien. Stadig mer robotisering, automatisering og digitalisering bærer bud om at industrien i Norge samlet sett har stor tro på fremtiden. – Men også dette året vil bli sterkt preget av omstilling, sier Lier Hansen.
Tre typer omstilling
Men når politikerne snakker om omstilling – hva snakker de egentlig om?
– Omstilling er ikke noe nytt for industrien. Det er en naturlig del av et systematisk arbeid, påpeker Lier-Hansen.
Han trekker fram det tyske konseptet «Industri 4.0», som i bunn og grunn handler om automatisering og robotisering.
– Dette har vi gjort i mange år i Norge. Omstilling skjer på mange nivåer i bedriftene. Industrien er fremst når det gjelder omstilling i Norge. Også når det gjelder digitalisering og automatisering, fremhever Norsk Industri-sjefen.
Men Stein Lier-Hansen har lite til overs for dem som mener at industribedriftene i Norge må kaste all historie og kompetanse på båten – og finne opp hjulet på nytt.
– Vi skal på ingen måte slutte å drive med det vi gjorde for fire år sida og starte med noe helt nytt. Det er ikke omstilling.
Når det kommer til industrien, beskriver Stein Lier-Hansen tre ulike typer omstilling:
- Forbedring av produksjonsapparatet: Her handler det om effektivisering, kostnadsreduksjoner og bedre produktivitet.
- Utvikle produkter som er høyere i verdikjeden: Her er det snakk om å gjøre egne produkter bedre. – Et eksempel her er utviklingen av spesial-aluminium til tysk bilindustri. Et produkt som Hydro har utviklet. Aluminium er det mange som kan levere, men den knallharde og lengevarende aluminiumen som finnes i toppmodellene i tysk bilbransje er det bare Hydro som leverer.
- Å bruke egen teknologikompetanse for å komme inn i eller skape nye markeder: For eksempel når leverandører til olje- og gass-industrien benytter egen kompetanse og egen teknologi til å erobre nye markeder innen havbruk eller i fornybar-industrien. – Kongsberggruppen har klart dette. Det samme har Aibel som har utviklet en transformatorteknologi for bruk i vindmølleparker. Nå jobber selskapet med å bruke denne teknologien til å elektrifisere oljefeltet Johan Sverdrup, forteller Lier-Hansen.
Vi skal på ingen måte slutte å drive med det vi gjorde for fire år sida og starte med noe helt nytt. Det er ikke omstilling
Ifølge industriherren i NHO er evnen til omstilling, automatisering og effektivisering grunnen til at vi har for eksempel aluminiumproduksjon og smelteverk i Norge.
– Dette er avgjørende for industrien, og det reduserer ulempen ved et særnorsk lønnsnivå.
Les mer:
- Stein Lier-Hansen: «Skrekken er at lærere, sykepleiere og politifolk skal diktere lønnsutviklingen i Norge»
- Omstilling: Virkemiddelapparatet blir for byråkratisk
«Dødens dal»
Til og med Stein Lier-Hansen erkjenner at også norske industribedrifter har forbedringsmuligheter. For eksempel når det gjelder kunnskapsdeling.
– Der kan vi absolutt bli bedre, mener han.
Her bør flere følge eksemplene fra de ulike næringsklyngene rundt om i landet. Der går utviklingen går mot en omfattende delingskultur, mener Lier-Hansen. Store aktører, som for eksempel Raufoss, deler sin kompetanse og teknologi med andre. Også mot nye miljøer.
– Denne form for erfaringsoverføring fører til økt produksjon, styrket konkurransekraft og raskere omstilling.
For industrien er forskning viktig. Og norsk industri er blitt mye bedre på forskning og utvikling de siste årene. Rammebetingelsene for FoU-virksomhet er også styrket. Men selv om norske bedrifter makter å utvikle nye produkter, er veien fra laboratoriet og tegnebrettet til det kommersielle markedet fremdeles veldig lang og tung for mange.
– «Dødens dal» er det verste hinderet for nye produkter. Vi får til forskningsbasen, mens tiden mellom utvikling og kommersialisering går seint, sier Lier-Hansen. Problemet er velkjent for de fleste innovasjonsvirksomheter. Å komme inn på markedet, skaffe kapital og øke volumet fra testing til kommersiell produksjon, knekker mange gründere og ødelegger gode ideer.
TUNG REISE: Det er lettere å få kapital til forsknning og utvikling enn til testing og utprøving før man «ankommer» markedet med nye produkter.
Gledelig katapult-satsing
Nå har Lier-Hansen bedring i siktet.
– Gjennombruddet kom i statsbudsjettet for 2017 med 50 millioner i bevilgninger til Katapult Norge, sier han.
Katapult Norge er et nytt virkemiddel for finansiering av nye testsentre for innovasjon og industriutvikling. Dermed kan veien fra laboratoriet til markedet bli kortere for flere. Og tiden i «dødens dal» kan reduseres.
– Bevilgningen i årets budsjett er en start. Det skal komme mer detaljer om dette i Industrimeldinga som skal presenteres i løpet av våren, sier Stein Lier-Hansen. – Dette blir veldig viktig, understreker han.
Enova – som skal drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon, samt bidra til utvikling av energi- og klimateknologi tilbyr noe lignende for prosessindustrien. Blant annet har Enova nylig investert over 1,5 milliarder kroner i Hydros testanlegg for aluminiumsproduksjon på Karmøy.
– Resten av industrien har manglet noe tilsvarende. Dette er en del av den omstillingen vi alle snakker om, sier Stein Lier-Hansen.
– Vi er fortsatt et høykostland
Stein Lier-Hansen ser flere lyspunkter i norsk industri.
For eksempel ser han at flere industribedrifter «flagger hjem igjen».
– Vi ser nå at flere bedrifter sakte trekker en del tidligere outsourcet virksomhet hjem igjen.
Kleven verft er et eksempel. Aker Kverner og Aibel har gjort det samme.
Men vi vil nok fortsatt ha mye produksjon fra «norsk industri» ute, påpeker Lier-Hansen.
– Vi er fortsatt et høykostland, fastslår han.
LAR SEG IKKE PROVOSERE: – De som mener at norsk industri ikke er kunnskapsbasert kan ikke ha folkeskolen en gang, sier Stein Lier-Hansen.
At vi får færre industribedrifter i Norge er ikke Stein Lier-Hansen så veldig bekymret for. Industrien vil alltid inneholde både vinnere og tapere. Det vil fortsatt være en del avskalling. Men det er ikke om å gjøre å ha flest industriarbeidere. Men at de vi har er effektive, sier han, og påpeker:
– Antall industriarbeidere har ikke blitt så mange færre med årene. Men før var jo de aller fleste yrkene en del av industrien. Det er de ikke lenger. Men mange andre yrkesgrupper lever godt av industrien, mener han.
– Industrien kjøper svært mange tjenester fra andre næringer. Hver industriarbeidsplass holder liv i 4-5 andre arbeidsplasser i andre yrker.
Om Oslo
By og land – hand i hand, het det gjerne blant industriarbeiderne før i tida. Nå er det lite industri igjen i de største byene. Og debatten om hvilke regioner som skaper verdier her i landet, blusser opp med jevne mellomrom.
– Oslo har mistet mye av den synlige industrien, men blitt et veldig stort og viktig finansielt senter, sier Lier-Hansen. Han bor og jobber i Oslo, men er født og oppvokst i industrikommunene Rjukan.
– Men det er klart det er en del kjepphøye miljøer i Oslo. Det er mange finansfolk og pengeflyttere i denne byen. På den annen side: Vi trenger jo kapital. Og det går fortsatt an å føre en god industripolitisk debatt i Oslo.
Krisestempel overdrevet
Lier-Hansen påpeker at alle land opplever utflytting og tap av arbeidsplasser i noen sektorer. Og det er ikke alltid snakk om et kostnadsspørsmål når industrien flytter hjemmefra. Det kan være et poeng Vi trenger et mer samkjørt og mindre byråkratisk virkemiddelapparat. t. Det er viktig at vi utnytter mulighetene. De fleste norså være nær de store markedene for eksempel. Mustad gjorde det på begynnelsen av 1900-tallet allerede, da den Gjøvikbaserte fiskekrok-fabrikken etablerte seg en rekke steder i Europa.
Hvem er det som produserer metallene i smarttelefonen din? Silisiumet? Eller de små batteriene?
– Jotun er et annet eksempel. Det handler om markedsadgang, sier Lier-Hansen, og begynner på fortellingen om norsk industris utvikling i tall:
– Se på omsetningstall og eksporttall. Norsk prosessindustri eksporterer 36 prosent mer i dag enn i 1993. Og de har redusert klimautslippene med 40 prosent, foredrar Lier-Hansen.
Han er i siget nå:
– Leverandørindustrien omsatte for 190 milliarder i utlandet i fjor. Ekornes selger mer til utlandet enn noen gang.
– Krisestempelet for norsk industri er overdrevent, konstaterer han.
Men der er et men. Et ganske stort et også.
– Deler av olje og gass-sektoren har fortsatt problemer. Vi vil fortsatt se nedbemanninger. Utfordringene er fortsatt mange. Mange bedrifter er fortsatt i krise.
– Men de beste vinner til slutt, sier Stein Lier-Hansen
Lar seg ikke provosere…
Stein Lier-Hansen hevder å ha blitt mer hardhuda med åra. Han lar seg ikke lenger provosere av de som hevder at norsk industri ikke er kunnskapsbasert. Hevder han…
– Det er jo de store industriselskapene som er raskest til å ta i bruk ny teknologi. Både IKT, digitalisering og automatisering, påpeker Lier-Hansen.
– NASA har studert styringssystemene til Borregaard. Rafoss har brukt roboter i årevis….
– Hvem er det som produserer metallene i smarttelefonen din? Silisiumet? Eller de små batteriene?
– Det handler om rein dumskap, semantikk eller forsnakkelse når noen hevder at norsk industri ikke er kunnskapsbasert.
– De som mener at norsk industri ikke er kunnskapsbasert kan ikke ha folkeskolen en gang…
