Delings­økonomiens ofre forsvarer seg med kooperativer

Mandag leverer det såkalte delingsutvalget sin rapport. Utvalget har vurdert om det er behov for reguleringer og undersøkt mulige konsekvenser for arbeidslivet.

Bakgrunnen er selskaper som Uber som utfordrer gamle næringer som taxibransjen med sin overlegne teknologi og med plattformeffekter, men som ved flere anledninger har brutt norske regler og bidratt fint lite til statskassen.

Matleveringstjenesten Foodora er et eksempel på et selskap som tilbyr midlertidige oppdrag uten rettighetene som vanligvis følger ansatte i en fast stilling.

Bekymret for utviklingen

Foto

Professor i økonomi ved UiO, Karl Ove Moene. (Foto: UiO)

Utvalgsmedlem professor Tor Wallin Andreassen, skrev tirsdag i en kronikk hos Dagens Perspektiv at han selv ikke er sikker på om kunstig intelligens og automatisering, to bakenforliggende megatrender som bidrar til og forsterker den nye digitale økonomien, vil være et gode eller et onde.

Han mistenker at utviklingen der nye og raskt voksende selskaper vil gå hardt utover middelklassen. Og han er ikke alene, folk som Bill Gates og Stephen Hawking har uttrykt lignende bekymringer.

Medarbeidereierskap

Men er den nye økonomien noe å frykte, egentlig? I utgangspunktet er det lett å latterliggjøre nettgründerne. De fremstår ofte litt desperate i sin søken etter noe de kan programmere enklere for oss, og som samtidig revolusjonerer verden for alltid.

I Helsinki finnes det nå en restaurant uten kjøkken. Gjestene hos Take In er i stedet utført med appen Wolt som gjør det mulig å bestille take away fra 20 andre restauranters menyer. Dermed kan alle som er ute og spiser sammen finne noe de liker. Joda, sikker greit, men banebrytende?

For de som fortsatt ser på TV, går det for tiden en reklame for butikkjeden Coop, hvor en liten gruppe unge fremadstormende entreprenører brainstormer seg frem til et helt nytt og revolusjonerende konsept, alt mens de fester og kaster seg i bo- og kontorfelleskapets badebasseng, slik alle nettgründere gjør i Silicon Valley.

Til slutt kommer de opp med noe så uvanlig som en vanlig butikk som er eid av kundene. Investorene «loves it».

Coops samvirkemodell er kanskje ikke så hipp som en restaurant uten kjøkken, men den ga de 1,5 millioner medlemmer et utbytte på 752 millioner kroner i 2016, som var en økning på 82 millioner siden året før.

Ved å danne andelsselskaper i plattformøkonomien kan medarbeidere sikre seg innflytelse, en fair andel av overskuddet og anstendige arbeidsvilkår

Og kanskje er Coop nærmere en løsning på utfordringene ved den såkalte delingsøkonomien enn de selv tror. For om det ikke er samvirke, så er det flere som tror at medarbeideeide bedrifter blir viktigere fremover.

Den amerikanske lektoren Trebor Scholz ved The New School for Social Science i New York som er forfatter av boken Uberworked and Underpaid: How Workers Are Disrupting the Digital Economy, er blant de som fremhever nettopp modellen hvor de ansatte er eiere.

Til det danske UgebrevetA4, som tidligere var tilknyttet fagbevegelsen, peker han på at nettopp en form for ansatteeierskap kan motvirke en del av de negative effektene som følger i kjølvannet av selskaper som Uber, Taskrabbit eller Foodora, hvor ansatte blir fanget i en nedadgående spiral med midlertidige oppdrag, ofte uten rettigheter og ofte til stadig lavere betaling, mens selskaper sitter igjen med en stor del av potten.

– Ved å danne andelsselskaper i plattformøkonomien kan medarbeidere sikre seg innflytelse, en fair andel av overskuddet og anstendige arbeidsvilkår. Det finnes ingen mirakelkur, men kooperativer kan gjøre en stor forskjell, sier Scholz til UgebrevetA4.

Mondragón-modellen

Medarbeidereierskap er prøvd ut mange steder i verden. Et av de mest kjente og vellykkede eksemplene kan hentes fra den baskiske landsbyen Mondragón som økonomiprofessor ved UiO Kalle Moene har besøkt flere ganger.

– Mondragón-modellen har vært en glitrende suksess. De startet opp i 1956 med fire eiere og har i dag over 74000 ansatte og eiere spredt over hundrevis av bedrifter, sier han.

En effekt av at bedriftene er eid av de ansatte, er ifølge Moene, at de vedlikeholdes bedre.

– Når man reiser rundt i regionen ser man hvilke bedrifter som er eid av de ansatte med en gang, de er ryddige - her har man åpenbart orden i sysakene, sier han.

Et av de største selskapene i koopertaivet, Fagor, gikk under og ble kjøpt opp i 2013, men modellen har overlevd.

Mindre kapitalbehov i fremtiden

Moene tror medarbeidereierskap vil bli mer og mer vanlig fremover, ettersom bedriftenes kapitalbehov blir mindre og humankapitalen blir viktigere.

Han ser ingenting i veien for at et kooperativ bestående av taxisjåfører skulle kunne konkurrere med for eksempel Uber.

– Uber tar 25-30 prosent i kommisjon for en kjøretur. Det burde være lett å konkurrere med dem. Problemet er snarere å få markedsført ideen om et kooperativ og spredt en konkurrerende app, sier han.

Et problem med kooperativtankegangen som ofte løftes frem, er at den åpner for unnasluntring. Men med dagens teknologi, som for eksempel GPS for taxinæringen, er dette problemet mindre, tror Moene.

– I andre virksomheter, hvor teamarbeid er viktigere for utfallet, er belønningen til gruppen helt avhengig av at gruppen holder sammen. Men også her finnes det eksempler fra den gamle økonomien som viser at dette er fullt mulig, se bare på rockeband, konsulentfirmaer og advokatkontorene, sier han.

Felles for disse eksemplene er at gruppens medlemmer har verdifull ekspertkunnskap, men Moene tror også modellen burde fungere for andre bransjer.

– Det er ingenting i veien for at modellen ikke også kan fungere for renholdsbransjen. Behovet for kapital er nokså moderat også her, mens arbeidsinnsatsen er betydelig, sier han:

– Jeg tror mange organiserer seg basert på en vane for hvordan dette er blitt gjort i alle år.

Mange eksempler allerede

Sholz forteller Ugebrevet at det allerede finnes andelsselskaper for taxinæringen. I byen Denver i USA eies Green Taxi av sjåførene selv.

Siden oppstarten i juli 2016 har Green Taxi erobret 30 prosent av markedet. Og i Canada har fotografer funnet sammen i kooperativet Stocksy som fungerer som et bildebyrå. En gruppe sykepleiere har gått sammen i andelsselskapet NursesCan.

– Hvis man som sykepleier er lei av å jobbe for et vikarbyrå og synes man får for lite i lønn for liten andel av overskuddet, så er NursesCan et eksempel på hva man kan gjøre, sier Scholz til UgebrevetA4.

Han advarer likevel mot å tro at kooperativene vil være en løsning på alle de negative sidene ved delingsøkonomien.

– De store aktørene vil nok fortsette å dominere, men kooperativene kan være et nyttig tilskudd, sier han.