«Skrekken er at lærere, sykepleiere og politifolk skal diktere lønnsutviklingen i Norge»

– Skrekken er at lærere, sykepleiere og politifolk skal diktere lønnsutviklingen i Norge. Da vil velferdsstaten råtne på rot, sier Stein Lier-Hansen i Norsk Industri.

For norske industribedrifter er den store, overordnede industripolitikken avgjørende for fremtidig vekst og livsgrunnlag. Her handler det om forskningspolitikk, pengepolitikk og finanspolitikk. Og om kostnader og offentlig sektor, sier Lier-Hansen i et lengre intervju med Dagens Perspektiv.

– For industrien er det avgjørende å ha en kronekurs å leve med, sier administrerende direktør Stein Lier-Hansen til Dagens Perspektiv. Han mener industrien er godt i gang med den nødvendige omstillingen som nå kreves i Norge.

Industrien har gjort jobben. Vi har økt produktiviteten og blitt mer effektive. Nå må det offentlige også levere

Les mer:

• Norsk industri: Den som ikke omstiller seg er dødsdømt
• Omstilling: Virkemiddelapparatet blir for byråkratisk

– Det vi er mest redd for er at samfunnet rundt oss ikke klarer å øke produktiviteten.

Med andre, litt ondskapsfulle ord, det handler om industriherrenes evige nemesis: offentlig sektor.

– Byråkratiet har est ut. Beslutningsprosesser tar for lang tid. Konsekvensene vil være at vi får for lite veier, jernbane og velferd for hver krone. Industrien har gjort jobben. Vi har økt produktiviteten og blitt mer effektive. Nå må det offentlige også levere, mener Stein Lier-Hansen.

– Det er et stort problem at offentlig sektor  bare i isolerte tilfeller makter innovasjon og innføring av ny teknologi som bringer oss fremover.

Infrastrukturen i Norge trenger massiv fornyelse. Vi er i gang når det gjelder vei og bane, men har store etterslep. Det gjelder også for kraftnettet. Kostnadsnivået i Norge gjør også at vi får mindre vei, toglinje og kraftnett og sykehussenger per krone enn noe annet land det er naturlig å sammenligne seg med. Det offentlige må levere på disse områdene, om velferden skal sikres, understreker Lier-Hansen.

Skatter og avgifter

Stein Lier Hansen er også redd for at det innføres flere avgifter og høyere skatter.

– Norge har som mål å være en god vertsnasjon som tiltrekker seg  nye investorer.  Da kan man ikke ha et skatteregime i Norge som fører til at det ikke er attraktivt å investere her, sier han – og man kunne mistenke «på autopilot».

Men Lier-Hansen er uansett tydelig når det gjelder skatter og avgifter. Ifølge ham må det være klart for enhver at Norge må ha skattenivåer som gjør landet konkurransedyktig og attraktivt for investorer. Derfor er det bra at selskapsskatten er senket fra i fjor til i år. Ifølge Lier-Hansen pågår det en skattekonkurranse landene imellom, og den kan ikke Norge tape.

– Dette er en evig landskamp. Å gjøre det attraktivt å investere i landet sitt. Taper Norge den kampen, er det andre land som vinner.

– Se på legemiddelindustrien. Det finnes flere storartede og fremragende forskningsmiljøer i Norge. Men produktene som forskes fram kommersialiseres i andre land.

– Dette er en debatt som vil bli stadig viktigere når eldrebølgen kommer og vi ser at oljen ikke lenger er den samme kilden til velstand.

Foto

HAIGAPET: Når inntektene svikter og kostnadene øker, blir det farlig...

Fagforbundet og andre «motkrefter»

Motkreftene som forsøker å bremse den nødvendige omstillingen er de miljøene i offentlig velferdsproduksjon og forvaltning som ikke forstår viktigheten av effektivisering, mener Lier-Hansen.

– Velferdsproduksjonen i Norge er ikke tjente penger. Det er bevilga penger.

– Det dreier seg om kampen mot det økonomiske haigapet, der kostnadene øker og inntektene synker. Vi må sikre våre eksportinntekter og hindre offentlig kostnadsvekst.

– Dette er den største trusselen vår på makronivå.

Det dreier seg om kampen mot det økonomiske haigapet, der kostnadene øker og inntektene synker

– Er Fagforbundet blant dem som «ikke skjønner dette»?

– Ja, og andre som tror vi bare kan ansette stadig flere i offentlig sektor. At vi for eksempel kan bevilge oss selv sekstimersdag.

Oljeeventyret, eller som Lier-Hansen forklarer det: Grunnrentebeskatning på sokkelen, har gitt oss disse inntektene og gjort oss sløve.

Det ultimate overforbruk i offentlig sektor etter Stein Lier-Hansens øyne er følgende:

Vi fikk en barnehagereform som ga barnehageplass til alle.

Det var fornuftig og bra, mener Lier-Hansen.

Så ble det vedtatt at barnehagen ikke skulle bli for dyr for folk. Det ble innført regler om makspris.

Også det er helt greit.

– Men på toppen av dette så innfører man kontantstøtte! Man betaler folk for ikke å bruke barnehagene…

– Dette er en politisk parodi. Det er kun i Norge det er mulig å tenke i slike baner. Det er bare vi som har hatt råd til å gjøre noe slikt.

Sykelønn er også kime til debatt når Stein Lier Hansen har ordet.

– Sykefraværet er en utfordring for Norge. Særlig i offentlig sektor.

– Men det går an å effektivisere i det offentlige også. Skattevesenet ble jo digitalisert, pepeker han.

– Ingen gruppe i Norge bør be om reallønnsvekst uten at produktiviteten øker tilsvarende, mener Stein-Lier Hansen.

Dette er en politisk parodi. Det er kun i Norge det er mulig å tenke i slike baner. Det er bare vi som har hatt råd til å gjøre noe slikt

– Du er nokså pessimistisk på offentlig sektor vegne. Hvorfor det ikke har gått til hvelvete for lengst?

– Vi har hatt et bytteforhold til utlandet som har redda oss. Det har egentlig vært rein flaks, sier Lier-Hansen.

Vi har solgt dyrt (olje), og kjøpt billig (det meste, varer fra Kina etc).

– Men vi kan ikke regne med å bli redda av bytteforholdet lenger. På grunn av lav oljepris og store endringer i energimarkedet så vil vi ikke lenger kunne selge oss like dyrt.

Behov for lav lønnsvekst i årevis

Én ting er i alle fall Stein Lier-Hansen forholdsvis fornøyd med:

Den særnorske lønnsutviklingen har bremset noe opp.

Foto

LOMMEKJENTE: Både Fellesforbundets Jørn Eggum og Stein Lier-HAnsen kan vel sies å være lommekjente hos Riksmeklingsmannen. Og skal Lier-Hansen få viljen sin i årene som kommer, er det fare for at det vil bli flere besøk.

– Enn så lenge, advarer han. Som direktør i Norsk Industri spiller STein Lier-Hansen en av hovedrollene ved hvert eneste lønnsoppgjør i Norge. Og til ære for sin gode motpart i Fellesforbundet i LO, Jørn Eggum – og alle oss andre – starter han oppvarmingen til vårens strabaser allerede nå:

– Vi må langt ned på 2-tallet som resultat i lønnsoppgjørene i mange år framover.

Stein Lier-Hansen er en knallhard forsvarer av det norske systemet der frontfagene alltid starter og legger lista for hvert eneste lønnsoppgjør.  Frontfagsmodellen er utrolig viktig, ifølge Lier-Hansen.

– Skrekken er at lærere, sykepleiere og politifolk skal diktere lønnsutviklingen i Norge. Da vil velferdsstaten råtne på rot.

Det har vært tilløp til debatt om frontfagsmodellen. Men de fleste gruppene har roet seg noe ned. Frontfagmodellen har fått stå i fred.

– Og arbeidstakerne tjener jo på at rentene holder seg lave, smiler Lier Hansen og gir dermed lav lønnsvekst æren for lav rente.

Ingen gruppe i Norge bør be om reallønnsvekst uten at produktiviteten øker tilsvarende

Stein Lier Hansen var en gang i tida – 2000/2001 – statssekretær i Miljødepartementet i Jens Stoltenbergs første Arbeiderparti-regjering.

Men det er ikke dermed sagt at han framstår som en utpreget Ap-mann i sitt virke som direktør i Norsk Industri.

– Tradisjonelt kommer den borgerlige siden oss mer i møte når det gjelder skatte- og avgiftspolitikken.

– Men problemet er at de borgerlige er alt for opptatt av næringsnøytralitet, slik at det blir langt mellom virkemidlene som kan gi økt konkurransekraft. Her er ofte «den andre sida» bedre, sier Stein Lier-Hansen.  

– Det blir imidlertid for enkelt å si at den ene politiske siden er bedre enn den andre. Det vi ser nå er at «industrien» er blitt et honnørord og at politikere fra de aller fleste partiene kommer til oss for å få råd om hva som en skikkelig industripolitikk bør inneholde, sier han.

Og her har Stein Lier-Hansen bøttevis av gode råd å gi. For eksempel:

– Det er viktig å ha en industripolitikk som ivaretar mangfoldet i industrien. Konjekturene endrer seg. Det er alltid bransjer og sektorer som vil vokse, mens andre sliter. Men situasjonen kan snu fort. Derfor er det viktig å ikke legge alle eggene i en kurv.