Det kommer fortsatt flest sesongsarbeidere fra Polen.
NTB-scanpix.
200.000 europeere til det norske arbeidsmarkedet
Det er i år 50 år siden de første spor av den moderne arbeidsinnvandringen kunne registreres i Norge.
I den anledning har Statistisk sentralbyrå publisert en artikkel om arbeidsinnvandring som fenomen.
Det samlede antall arbeidsinnvandringer i perioden 2004 til 2016 var nesten 240.000. Av dem var det bare 25.000 som ikke var fra Europa.
Nesten 160.000 var fra EUs nye medlemsland. Det kom flest arbeidsinnvandrere i 2011, nesten 27.000. Fra Polen kom det nesten 9.000 arbeidsinnvandrere dette året.
Dette er altså tall av en helt annen størrelsesorden enn de 5 000–6 000 SSB arbeidsinnvandrere SSB anslo kom til Norge perioden 1967–1975. Det tilsvarer antallet som kom fra Litauen i 2011, nemlig 5.600.
Et storby-fenomen
Før var arbeidsinnvandring et storby-fenomen, mens man i dag finner utenlandsk arbeidskraft over store deler av landet.
Utenlandske statsborgere fra Tyrkia, Marokko, India og Pakistan var tidlig på 1970-tallet konsentrert om Oslo-regionen. Oslo var den første byen innvandrere på jakt etter arbeid kom til, og det var her den udekkede etterspørselen etter ufaglært arbeidskraft var størst.
- LES OGSÅ: Flere bedrifter ansetter fast
Av 3.800 pakistanere bodde 77 prosent i Oslo og Akershus, og av 700 marokkanere hadde Oslo alene 77 prosent. Ser man på de 1.200 tyrkiske statsborgerne, bodde 45 prosent i Oslo og Akershus, mens 30 prosent hadde slått seg ned i Buskerud
Allerede i 1975 var det kommet så mange utenlandske arbeidstakere til oljeaktivitetene i Stavanger at andelen utenlandske statsborgere var større der enn i Oslo, respektive 5,2 og 3,7 prosent. Utenlandske statsborgere i Stavanger var overveiende fra USA, Storbritannia og Frankrike.
Bor spredt
De nye arbeidsinnvandrerne fra EU har et helt annet bosettingsmønster. 12–14 prosent av dem bor i hvert av fylkene Oslo, Akershus, Rogaland og Hordaland.
Innvandrere fra Litauen bor spesielt spredt, bare 7 prosent bor i Oslo. Det bor nesten 100.000 innvandrere fra Polen i Norge i 2017, 30 prosent av dem bor i Oslo og Akershus, og 10 prosent i hvert av fylkene Rogaland og Hordaland.
94 prosent av innvandrerne fra de fire typiske arbeidsinnvandrerlandene (Tyrkia, Marokko, India og Pakistan) bor i de mest sentrale kommunene, og hele 98 prosent av dem fra Pakistan.
Innvandrerne fra de nye EU-landene bor bare litt mer sentralt enn befolkningen i Norge. Innvandrerne fra Litauen bor minst sentralt, 12 prosent i de minst sentrale og 66 prosent i de mest sentrale kommunene.
Sesongarbeid skjøt fart
Omfanget av sesongarbeid virker ikke å ha hatt noe av betydning på 1970-tallet. Dette omfanget økte derimot på 1990-tallet, fram til EØS-utvidelsen i 2004.
UDI rapporterte om 7.500 slike tillatelser i 1998, nesten 6.000 til polakker og vel 600 til litauere. I 2003 var samlet antall hele 18.000, 10.600 til polakker og 4.000 til litauere.
Det var altså mange fra Polen og Litauen som hadde erfaring fra det norske arbeidsmarkedet da de to landenes EØS-medlemskap gav fri adgang til det norske arbeidsmarkedet fra 2004. I 2005 var antallet tillatelser for sesongarbeid nede i 1.800, flest fra Romania og Ukraina.
