Kraftnæringens ledere på lønnsvekst-toppen

Det sier seniorrådgiver Knut Håkon Grini i Statistisk sentralbyrå til Dagens Perspektiv.

Det har vakt oppsikt at Statkraft-sjef Christian Rynning-Tønnesen hadde en fastlønn på 6,89 millioner kroner i 2021. Ikke nok med det, som en del av avtalen han har inngått med styret, kan Rynning Tønnesen eller Statkraft når som helst be om at han forlater stillingen. Skjer det skal han tilbys en lønn på 75 prosent av årslønnen, mens han kun trenger å jobbe 50 prosent inntil pensjonsalder, skriver Dagens Næringsliv.

Rynning-Tønnesen fylte 62 år i juni i 2021.

DN skriver videre at Statkraft-sjefen har en spesialavtale om 12 måneders ekstra lønn i tillegg til oppsigelsestiden på seks måneder hvis han skulle få sparken. Skulle det skje, vil til sammen det som utgjør 18 måneders lønn være på 8.754.000 kroner. Også Klassekampen omtaler at Rynning-Tønnesens lønn. Avisa skriver at han får 800.000 kr på toppen av sin grunnlønn på 5.827.803 kroner og naturalytelser til en verdi av 219.833 kr. Men avisen påpeker at dette faktisk er en liten nedgang i bonusutbetalingen, sammenlignet med i fjor da bonusutbetalingen var på 1, 1 millioner kroner. Det skal ha sammenheng med at styret mener at Rynning-Tønnesen ikke har nådd alle målene sine for i år.

Seniorrådgiver Knut Håkon Grini i Statistisk sentralbyrå forteller at kraftnæringen som Statkraft er en del av, har hatt en høyere lønnsvekst i 2021 enn hva som har vært tilfelle for andre næringer.

Grini minner om at lønnsnivå og utvikling kan bli annerledes for næringsaktivitet, altså om det er et selskap som drives hundre prosent av staten og øvrig forvaltning i offentlig sektor.

Ifølge ferske tall fra TBU var veksten i gjennomsnittslønn eksklusive opsjons- og naturalytelser fra november 2020 til november 2021 4,9 prosent for administrerende direktører i privat sektor i alt og 5,8 prosent i industrien alene, og 4,7 prosent for toppledere og administrerende direktører i offentlig forvaltning. Lønnsveksten for alle heltidsansatte lønnstakere var 4,4 prosent i samme periode.

Sterkere lønnsvekst for ledere i offentlig sektor

Lønnen til ledere i staten er et tilbakevendende tema.

En Mastergradsoppgave fra 2021 skrevet av Jørgen Tveit Sandberg ved Økonomisk institutt på Universitetet i Oslo viser at lederne i offentlig sektor i perioden 1997-2020 hadde en sterkere lønnsvekst enn andre, at lønnsspredningen innad i gruppen økte, og at lønnsulikheten totalt i sektoren og blant samtlige lønnstakere økte.

Resultatene som Mastergraden viser til er blant annet at gruppen med ledere i offentlig sektor er gruppen lønnstakere med sterkest lønnsvekst i perioden 1997 - 2000, med en vekst på 64 prosent og at dette er betydelig sterkere enn både øvrige ansatte i egen sektor og ledere i privat sektor. Ledergruppen i offentlig sektor gikk fra å tjene 1,29 ganger lønnen til øvrige ansatte i sektoren i 1997 til 1,37 i 2020. Lønnsspredningen innad i ledergruppen i offentlig sektor økte i perioden, ved at de relative lønnsforskjellene mellom de best betalte lederne og resten av lederne økte markant.

Masteroppgaven konkluderer med at faktorer som kan ha bidratt til den relativt sterke lønnsveksten er blant annet økningen i antallet og andelen ledere i offentlig sektor, økt bruk av resultatorientert lønn og desentralisering av lønnsfastsettelsen.